Kvantifiseringsgrenser
Nedre og f<'Svre
kvantifiseringsgrense brukes
gjerne for å angi et område der målingene har en
usikkerhet mindre enn en angitt verdi. Hvis den
spesifiserte måleusikkerhet er %CV=20, kalles
nedre kvantifiseringsgrense også ofte "funksjo–
nell sensitivitet". Hvis måleresultater n:er O ikke
For vårt laboratorium gjelder:
Påvisningsgrense beregnes med formelen so'3.3
(p=O.Ol ) der so skal v:ere basert på målinger av 0-
prf<'Sve (eller i n:erheten av 0) under betingelser for
intern reproduserbarhet.
Måleusikkerhet
opptrer for en komponent, skal man angi nedre Definisjon: Parameter tilknyttet et måleresultat
målegrense som en kvantifiseringsgrense.
som karakteriserer spredniogen av verdier som
kantilskrives målestf<'Srrelsen[l].
Påvisningsgrense
Definisjon: Det laveste måleresultat som med
angitt sikkerhet representerer en sann verdi >0.
Hvis sikkerheten (konfidensnivået) skal v:ere
minst 99%, vii påvisningsgrensen v:ere
so' zo.99' Y2 = sox3.3 der so er standard avvik for
en 0-prf<'Sve (eller en prf<'Sve n:er 0) [2] .
Eksempel
Mål en prf<'Sve n:er eller lik nedre målegrense
(L ),
helst 0-prf<'Sve hvis det er mulig, og en n:er f<'Svre
målegrense (H) i minst lO serier. Beregn sLog sH
(hhv. standard avvik ved målestf<'Srrelse
L
og H).
Beregn påvisningsgrense som 3.3' sL.
Velg CV for kvantifiseringsgrenser (CVk).
Beregn nedre kvantifiseringsgrense som sr)CV
(CVk=0.2 gir nedre kvantifiseringsgrense på
5'sL)· Beregn f<'Svre kvantifiseringsgrense som det
hf<'Syeste måleresultat som kan måles med
CV<CVk. Det vii si at alle pr!/Sver med h!ISyere
måleresultater må fortynnes og måles på nytt hvis
h!ISyere konsentrasjoner enn f<'Sv re kvantifiserings–
grense skal utgis.
Deteksjonsgrense
I motsetning til påvisningsgrense er dette en
nedre grense for måleresultater som med angitt
sikkerhet ikke kan representere måleresultater fra
en 0-prf<'Sve. Med samme signifikansnivå er detek–
sjonsgrensen det dobbelte av påvisningsgrensen.
Oftest brukes deteksjonsgrense som et mål for
nedre målegrense. Om man bruker det ene eller
andre er ikke så viktig, men det skal tydelig v:ere
angitt hvordan grensen er beregnet, inklusive
betingelsene for målingene som er utgangspunk–
tet for det benyttede standard avvik.
14
Riktighet
Man forutseuer at alle kjente systematiske feil
korrigeres slik at de ikke influerer på usikkerhets–
budsjettet.
Presisjon
Intern reproduserbarhet gir et mål for standard
usikkerhet (u) for resultatet (M). Hvis det er andre
bidrag til usikkerhet enn selve måleprosessen
(viktige bidrag kan v:ere prf<'Svetaking, oppbeva–
ring av prf<'Sve, usikkerhet i oppgitt verdi på bruks–
standard , interferenser osv.), b!ISr disse usikkerhe–
tene adderes til usikkerheten som kan mäles ved
bruk av en kontrollprf<'Sve. Slike usikkerheter kan
enten mäles i form av standard avvik (type A usik–
kerheter) eller hentes fra andre kilder f.eks. litte–
ratur, kvalifiserte gjetninger osv. (type B usikker–
heter). Man kan i mange tilfeller beregne den
kombinerte standard usikkerhet ved å bruke for–
melen: u'=u1 ' +u2'+....der ui er de ulike usikker–
hetskomponentene.
Forholdet mellom intern reproduserbarhet (s
1)
og repeterbarhet (sr) gir et mål på hvor feil opp–
står i oppbevaring, prf<'Svepreparering og måling.
Hvis sr>>sr (f.eks. s
1
>2sr) og disse er de viktigste
bidrag til den kombinerte usikkerheten, b!ISr man
kreve en dr0ftelse, evt. videre validering for å
finne årsaken til disse bidragene til den totale
måleusikkerheten.
Komponenter som inngår i usikkerhetsbudsjet–
tet kan v:ere repeterbarhet (sr) og mellom serie
variasjon:
V
(s
1
'-sr'). For en uttf<'Smmende fremstil–
ling av bruk av usikkerhetsbudsjett henvisestil [7, 8].
Området M
±
u angir et område som (i
gjennomsnitt ved mange forsf<'Sk) med ca 68% sik–
kerhet inneholder den sanne verdi. Det vanligste
er imidlertid å angi et område med st!/Srre sikker-
Klinisk Kjemi
i
Norden
2,
2001
