kan brukes for beregning fra mindre antall data).
Krav: I validerings!Ziyemed beregnes sr fra
minst 5 (helst >20) måleresultater av samme
prjijve i flere serier.
Man skal i den grad det er njijdvendig for bruk i
kontrollregler også angi meJlom serie variasjo–
nen. For bruk som måleusikkerhet i laboratoriets
informasjon til kundene, skal sy beregnes over et
tidsrom på minst 3 måneder i rutine.
Hvis den interne reproduserbarhet ved måling
uttrykt som variasjonskoeffisient er eva og de
biologiske variasjonene, hhv. intra-, interindivi–
duell og total variasjon er hhv. CVw, CVb og
CVt, der CVy VCVw
2
+CVb
2
kan man antyde f!lll–
gende mål for analytisk kvalitet eva [4]:
Optimal:
0nskelig:
Minimum:
Mon itorering
<0.25 CVw
<0.5 CVw
<0.75CVw
Overdragning (carry over)
Screening
<0.25 CVt
<0.5 CVt
<0.75 CVt
Definisjon: I hvilken grad måleresultatet påvirkes
av målestjijrrelsen i seriens forrige prjijve (egen
definisjon).
For komponenter hvor det kan forekororne store
forskjeller i måleresultater (narkotiske stoffer,
allergener, autoantistoffer, enzymer osv.), er det
meget aktuelt å måle overdragning, spesielt der
det ikke er gitt opplysninger om dette fra produ–
senten av utstyret.
Som regel er problemstillingen at en h!lly prjijve
foran en lav prjijve gir en falsk forhjijyet verdi for
den lave prjijven.
For å teste ut dette trenger man en h!lly (H) og
en lav (L) prjijve. Disse mäles i en serie etter flg.
mjijnster: H-Ll-L2-H-L l-L2-H-Ll-L2.. . Over–
dragning
(C)
beregnes som endring i L (Ll-L2)
som f!lllge av overdragning i forhold til forskjellen
meJlom h!lly og lav prjijve: C= (Ll-L2)/(H-L2)'
Test: I dette tilfellet er det bare presisjonen for
den lave prjijven som er interessant, og denne kan
i fors!Ziket beregnes fra alle parene av L2-Ll (s).
Kriteriet for signifikant overdragning blir:
[M(L2)-M(Ll)]-:-Vn/s>tn-l,p (obs!- ensidig test,
her tester vi om M(L2)>M(Ll), ikke om de er for–
skjellige). Her er spjijrsmålet om analytisk mål
Klinisk Kjemi
i
Norden
2,
2001
viktig og trenger litt omtanke. Hvis vi maksimum
kan tillate at overdragning for en lav prjijve er D i
komponentens enheter, trenger vi minst dette
antailet (n) av L1 L2-par i serien for at denne for–
skjellen skal bli signifikant på p nivå: n >
[tn-1 ,p' s/D]
2
eller uttrykt ved overdragning n >
{tn-1 ,p's/(C'[M(H)-M(Lz)]) )2.
Eksempel: Cannabis: Grensen meJlom negativ
og positiv cannabis er 20 ng/L. Det maksimale
man kan tillate at en lav cannabis kan jijke som
f!ll lge av en h!lly pr0ve foran, er 9 ng/L. Hvis den
h!llyeste positive som man kan forvente å få til–
sendt tillaboratoriet er 300 ng/L, vii dette tilsvare
en overdragning på 9/300 = 3%. Man velger en
negativ (f.eks. 5 nmol/L) som lav prjijve og en h!lly
positiv (f.eks. 205 nmol!L) som h!lly pr0ve. Innen
serie standard avvik for målingen er ca 3 ng/L i
det lave området (og dermed 3Y2 ng/L for diffe–
ransen mellom to lave). Vi velger et lavt signifi–
kansnivå (p=O.Ol) og prjijver med ca 6 par (n-1 =5
dvs t
5
,0.01=3.4). Vi trenger derfor n >
{3.4'(3Y2)/[3%(205-5)])2 dvs mer enn 6 par for
å oppnå signifikans for en overdragning på 3%.
Krav: For komponenter og prjijver der det fore–
kommer store konsentrasjonsforskjeller og hvor
det er viktig å måle njijyaktig i enten h0yt eller lavt
område og det toreligger utilstrekkelig dokumen–
tasjon på overdragning fra produsenten av pipet–
teringsutstyret, skal det gj!Zires forsjijk for å
besternrue overdragning.
Måleområde
Definisjon : Det område for målestjijrrelsen hvor
målinger kan utf!Zires med angitt usikkerhet.
Måleområdet er definert av nedre (L) og jijvre
(H) målegrense.
Måleresultat under nedre målegrense (L) utgis
som <L og over jijvre målegrense (H) som >H.
NB! - dette betyr ikke at den sanne verdien er <L
eller >H, men at den mälte verdien er det.
Vrer oppmerksom på at man ved å tillate at pr!ZI–
ver kan oppkonsentreres eller fortynnes, kan
området hvor kvantitative resultater kan utgis,
utvides betydelig. Nedenfor omtales måleområdet
som om slike oppkonsentreringer/fortynninger
ikke utf0res.
13
