Klinisk Biokemi i Norden · 1 2018
| 39
som har vist god korrelasjon med veiing (9). De senere
årene har det blitt utviklet flere varianter av rør med
prøvepinne og buffer, se Figur 1. Pasienten kan da
gjøre selve ekstraksjonen slik at laboratoriet slipper
denne jobben. Det har nok vært en viss motstand
mot selve ekstraksjonsjobben hos en del laboratorie-
ansatte. Ved vårt laboratorium opplever vi at de som
gjør dette ofte, har godt avtrekk og gode rutiner, synes
denne jobben er helt grei. Imidlertid vil nok de fleste
foretrekke, hvis de kan velge, å få et ferdig ekstrakt
fra pasienten. Erfaring fra vårt laboratorium viser at
det fungerer veldig bra hos pasienter som har kronisk
tarmsykdom og har blitt vant til prøvetakingen. Men
selv ved optimal opplæring vil likevel rundt 7 % mis-
forstå prosedyren når de skal gjøre det for første gang.
Vanlige feil er å tilsette for mye feces i røret, eller å
helle ut bufferen (10). Dette vil nok kunne være for-
skjellig fra rørtype til rørtype, avhengig av hvor godt
de er sikret mot slike feil.
Hurtigtest?
På markedet finnes det nå flere hurtigtester som er
ment å skulle brukes av helsepersonell, i tillegg til
de som har kommet for hjemmebruk. Hurtigtestene
har gjerne litt grovere skala og litt andre grenser for
normalt/patologisk, men i mange tilfeller kan det
være tilstrekkelig for å få et inntrykk av inflammato-
risk aktivitet. Analysene er som regel raske å utføre,
med tilfredsstillende kvalitet. Dette kan være et fint
alternativ til mer tradisjonelle ELISA (eller lignende)
metoder om man ikke har så mange prøver. Hvis
stort prøvevolum vil det lønne seg å benytte større,
mer automatiserte instrumenter. Hurtigtestene kre-
ver mye manuelt arbeid og er dyrere per test enn de
automatiserte metodene.
Nivå/cutoff
Det er foreløpig ingen felles standard for måling av
kalprotektin i feces, dermed blir det også noe vari-
asjon i nivå, og følgelig ulik cut-off for normalt/
patologisk. Ved å se på Equalis kvalitetssikringspro-
gram for kalprotektin (291) finner man til dels store
forskjeller i målt nivå mellom forskjellige assays/
metoder og variasjon innen hver metode, se Figur 2
og Tabell 1 og 2.
Kliniske studier har vist at man trenger forskjel-
lige cut-off-verdier for diagnose/sykdomsaktivitet
avhengig av hvilken metode man bruker. I en norsk
studie (11) sammenlignet man to av de vanligste
assays brukt i Skandinavia (Calpro ELISA og Bühl-
mann ELISA) hos 62 pasienter med kjent IBD, som
fikk utført koloskopi. Man brukte Mayo score for
definisjon av sykdomsaktivitet. Ved Mayoscore ≤1
som definisjon på slimhinnetilheling fant man en
cut-off på 110 ug/g og 259 ug/g for henholdsvis Cal-
pro og Buhlman. Disse forskjellene bør laboratoriene
Figur 2.
Equalis Kalprotektin (291), ana-
lyseomgang 2017:02. Spredningsplott for
rapportgrupper med flere enn tre innrap-
porterte resultater. Gjengitt med tillatelse
fra Equalis AB.
