Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 7, 1995 - page 27

har noe med den enkelte artikkel å
gj~re,
og som
sterkt vii kunne favorisere visse typer forskning.
Eksempelvis inneholder biokjemiske artikler
gjennomsnittlig dobbelt såmange referanser som
matematiskeartikler,hvilketbetyrdobbeltsåmange
siteringer. På den annen side har matematiske
artikler mye lengre levetid, dvs. referanselistene
innholder relativt sett frerre nye artikler enn de
biokjemiske tidsskriftene. I sum innebrerer disse
to forholdeneatengjennomsnittsbiokjemiker,ved
brukavenkorttids-indeks
(f.
eks. siteringerde siste
tre årene), automatiskblir sitert fire ganger såofte
som en gjennomsnitts matematiker (4).
artikler igjennomsnitt siteres3-5gangerhyppigere
enn kliniske (6,7). Siteringsbaserte parametere
egnersegaltså svrertdårlig til åevalueremedisinsk
forskning, somoftebefinnerseg iskjreringspunktet
mellom klinikk og basalforskning. Jomer klinisk
orientertforskningener,jodårligereviidenkomme
ut av evalueringen.
DetfinneshoIdepunkterforat felt-effekterkangi
store forskjeller i siteringshyppighet ogsåmellom
nrerbeslektede spesialornråder (2). Det kan altså
synessomomhverenkeltforsker/forskningsgruppe
gjennom sin aktivitet definerer sin egen si–
teringsdynamiske sfrere, som fastlegger sann-
Tabell 3. Forskningsfelt-effekter som påvirker siteringshyppighet
l.
Antall referanser pr. artikkel (gjennomsnitt innen feltet)
2.
Referanse-aktualitet (i forhold til tidsvinduet for målingen)
3.
Utviklingsdynamikk (ekspanderende eller skrumpende felt)
4.
Fagfeltets
st~rrelse
(påvirker spennvidden, men ikke gjennomsnittet)
5.
Mellomfaglige relasjoner (f.eks. basal vs. anvendt)
6.
Forskjellermellom subdisipliner og spesialiteter (mikroheterogenitet)
Et annet viktig forhold er forskningsfeltets
utviklingsdynamikk: innen et ekspanderende
forskningsfeltvii det vrere forholdsvismange flere
som sitererenn somblir sitert, dvs. de somallerede
befinner seg i feltet vii bli
h~yt
sitert (pyramide–
spill-effekt) (5). Iet skrumpende forskningsfeltvii
det vrere motsatt, uavhengig av kvaliteten på den
gjenvrerendeforskningen. Denabsolutte
st~rrelsen
på forskningsfeltet spiller derimot ingen rolle for
feltets
gjennomsnittlige
siteringshyppighet, men
maksimumsverdiene
kan naturligvis bli
st~rre
i et
stort felt.
De siteringsdynamiske forholdene
innen
et
forskningsfelt er altså relativt lovmessige. Av
st~rre
betydning er imidlertid siteringsrelasjonene
mellom
ulike, men
tilst~tende
forskningsfelt. Det
er de artiklene som sprenger grensene for sitt eget
fagområde som kan oppnå de virkelig
h~ye
siteringshyppighetene. Spesielt illustrerende er
relasjonenme11ombasalogkliniskmedisinskforsk–
ning: denkliniskeforskningen
gj~r
utstraktbrukav
basale forskningsresultater, mens det omvendte
knapter tilfelle. Resultatet er at basale ruedisinske
KliniskKemi iNorden 2, 1995
synligheten for å oppnå en bestemt siterings–
hyppighet. Denne
mikroheterogeniteten
kan inne–
brereat det i praksis er umulig åkorrigere for felt–
effekter, og at forskjeller i siteringshyppighet bare
er informativehvis en sammenlikner forskere som
arbeidermed
n~yaktig
sammeproblemstilling,noe
som- heldigvis - sjelden forekommer.
Tidsskrift-impakt
En enklere, og derformer benyttetmåleparameter
enn siteringshyppighet, er den såkalte
tids–
skriftimpakt-faktor,
dvs. den gjennomsnittlige
siteringshyppigheten for alle artiklene i et tids–
skrift, som kan finnes i årlige microfiche-lister
(JournalCitationReports)fraiSI (Tabell4). Impakt–
faktorene er relativt stabile over tid (8), og i de
tilfelle der det finnes flere tidsskrifter innenfor
samme fagområde, er det en relativt klar
sammenheng mellom tidsskriftets impakt-faktor
ogdets prestisje i fagmilj0et. Impakt-faktorenkan
altså se ut til å vrere en brukbar indikator på
tidsskriftets kvalitet. Hvis en antar at tidsskrift-
61
1...,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26 28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,...40
Powered by FlippingBook