Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 7, 1995 - page 25

Siteringer og
tidsskrift-impakt som
kvalitetsmål for
forskning
PERO. SEGLEN
Utredningsinstitutfet for forskning og hrjJyere
utdanning,Munthes gt. 29, 0260 Oslo
og
Institutt
for Kreftforskning, Det Norske Radiumhospital,
Montebello, 0310 Oslo
Et mer sagt universelt trekk ved dagens forsk–
ningspolitikk er at kravene til dokumentasjon av
forskningsresultater synes å !')ke i takt med de
minskende bevilgningene til forskning. Et bedret
samsvar mellom ressurstildeling og forsk–
ningsytelse vii i og for seg v<ere i alles interesse,
men kan bare oppnås gjennom en forsknings–
evaluering som i rimelig grad makter å registrere
kvalitetsaspektene ved forskningen. Den
tradisjonellevurderingenav forskningskvalitet ved
hjelp av eksperter (peer review; fagfellevurdering)
erenvanskeligog tidkrevendeprosess, somoftegir
variable resultater fordi evaluat!')rene sjelden har
tilstrekkeligspesialkompetansepåalledeområdene
desettes til åevaluere. Mangeharderforkastet sine
!'lyne på alternative evalueringsmetoder, f!')rst og
Medisinsk
fremst påbibliometriske indikatorerbasert påhvor
ofte vitenskapelige artikler blir sitert av andre
forskere.
Siteringshyppighet:mangefeilkilder ved regist–
reringen
Siteringshyppigheten (siteringsraten) for tids–
skriftartikler kan en finne i
Science Citation Index
(SCI) som utgis hvert år av Institute for Scientific
Information (ISI) i Philadelphia, og som er
tilgjengelig både som trykksak og som database.
Indekseneren Iisteoverartiklersomblesitert (dvs.
brukt som referanser) forrige år, evnt. de siste fem
år, innen det fagområdet som dekkes av indeksen.
Innhenting av siteringsdata fra SCI er imidlertid
beheftet med en del feilkilder (Tabell 1).
Tabell
l.
Måletekniske probierner ved innhenting av siteringsdata
l.
Ufullstendig dekningsgrad i databasen (nasjonalt; fagfelt)
2. Sein registrering
3. Registrering bare på f!')rste forfatter
4. Språkproblemer (f.eks. <e, !'), å)
5. Trykkfeil (opptil25%)
6. Synonymi (samme artikkel registrert i flere varianter)
7. Homonymi (flere forfattere med samme navn; spesielt problem i Japan)
8. Valg av tidsvindu (korttids/langtids-indeks; årlig/kumulativt?)
9. Flerfortatter-kreditering (dele på antall forfattere?)
KliniskKemi
i
Norden
2,
1995
59
1...,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24 26,27,28,29,30,31,32,33,34,35,...40
Powered by FlippingBook