Databasens deleningsgradvarierer f.eks. fra fag–
område til fagområde: mens en for kjemiens
vedkomroende kan regnemed at ca. 90% av aktu–
elle tidsskrifter finnes i sel-databasen, er
dekningsgraden for biologi bareca. 30%. Et annet
betydeligproblemerregulrere trykkfeil: iett tilfelle
fant jegat enog samme referanse var registrert i70
forskjellige trykkfeils-varianter. Også mange an–
dremåletekniskeprobierner (Tabell l) gj!l!rsitttil at
siteringsdata kan bli nokså upålitelige.
Artikler siteres ikke bare fordi de er gode
Et hovedproblem ved bruk av siteringsdata er
sp!l!rsmålet: hva er egentlig siteringen et mål for?
Alle somhar publisert endel selvkan svarepådet:
vi refererer f!l!rst og fremst til artiklerviharbrukfor
i sammenhengmeddet vi skriver om, dvs. artikler
som dokumenterer eller belyser metoder,
opplysninger eller argumenter brukt i vår egen
artikkel. Siteringer er altså primrert et uttrykk for
bruksverdien innenforskning.
Sekundrertkommer
en lang rekke forhold inn i bildet (Tabell 2) f!l!r det
Variabilitet: siteringshyppigheten varierer
sterkt, selv for artikler fra enog samme forsker
Selvomenaksepterer siteringshyppighet somen
interessant og relevant parameter i evalue–
ringssammenheng, finnes det flere tekniske
probierner knyttet til anvendelsen enn dem som er
angitt i Tabell l og 2. Ett problem er den store
variabiliteten i siteringshyppighet, som gj!l!r det
vanskeligåpåvisestatistisksignifikante forskjeller
mellomforskereogforskningsgrupper. Selvartikler
publisert av en og samme forsker viser lovmessig
en negativ eksponensialfordeling m.h.t. site–
ringshyppighet, noe som innebrerer at det alltidvil
vrereenh!l!ygradavoverlappingmellomforskjellige
forskere (2,3). Selv om en forsker i gjennomsnitt
siteres dobbelt så hyppig som en annen, må en
gjeme opp i et matenale på 50-60 artikler for å
kunne fastslå om forskjellen virkelig er statistisk
signifikant. Ved de fleste evalueringer er det
!l)nskelig
å
vurdere forskningsaktivitet gjennom et
begrenset tidsrom,
f.
eks.de siste4-5 år, ogdaerdet
ikkemange som når opp i en så h!l!y produksjon at
Tabell 2. Probierner
vedn~rende
valg av referanser
l.
Primrerkriteriet er bruksverdi innen forskning, ikke kvalitet
2.
Ufullstendig siteringsbelegg (begrensning av antall referanser medf!l)rer at bare en br!l)kdel av
bakgrunnsmaterialet siteres)
3.
Allmennkunnskap belegges ikkemed sitering (glemsel ved inkorporering)
4.
Bruk av sekundrere kilder (oversiktsartikler)
5.
Argumentativ sitering (oftest som st!l)tte til egne argumenter)
6.
Smiger (sitering av redakt!l)rer, potensielle referee'er og andre autoriteter)
7.
Show-off (sitering av de nyeste "in"-artiklene)
8.
Referanse-kopiering (avskrift av andres referanser)
9.
Konvensjoner (analyse-metoder sitatbelegges; benyttede farmaka ikke)
10.
Selvsitering
11.
Sitering av venner og bekjente (reflekterer ofte informasjonsoverf!l!ring ved direkte kontakt)
eventuelt blir aktuelt å vurdere kvaliteten eller
originaliteten av enartikkel (1). Noen forskere er
kvalitetshevisste i valget av referanser, men de
fleste erdet helt åpenbart ikke. Siteringshyppighet
mäler nok noe som kan tillegges verdi i
forskersamfunnet (påvirkningskraft, innflytelse,
impakt), men er ikke noe entydig mål for viten–
skapelig kvalitet.
60
en forsvarlig statistisk behandling blirmulig.
Felt-etTekter: siteringshyppighetenavhengerav
forskningsfettet
Den viktigste innvendingen mot bruk av si–
teringsdata er at siteringshyppigheten er så sterkt
påvirket av siteringsdynamikken innen forsk–
ningsfeltet (Tabell 3). Dette er forhold som ikke
KliniskKemi
i
Norden 2, 1995
