klinisk kjemiske laboratorier ved universitets–
klinikkeDHaukeland sykehus i Bergen, startet ijuni
1992 da et politisk flertall i sykehusstyret med
uforbeholden st0tte av arbeidstakerrepresentantene
( sykepleier og radiograf), ansatte en bioingeni0r
som avdelingsleder ved Laboratorium for Klinisk
Biokjemi. Tidligere avdelingsoverlege (fra 1988)
og professor i klinisk biokjemi som ogsä s0kte
stillingen og som ble innstilt som nr.
l
av
sykehusdirekt0ren, ble forbigätt uten ncermere
begrunnelse. Den nye avdelingslederen fikk et meget
vidtrekkende, personlig ansvarsområde med det
endelige koordinerings- og beslutningsansvar over–
for sykehusledelsen for den totale virlcsomhet ved
laboratoriet. Ansettelsen ble anket av statens repre–
sentant i styret, men ble senere opprettholdt av
fylkesutvalget som er det 0verste politiske organ i
fylkeskommunen .
Fakta om Laboratorium for Klinisk Biokjemi
For ä få et best mulig grunnlag for ä vurdere den
langvarige konflikt som fulgte etter ansettelse av
avdelingsleder, er det n0dvendig ä gi noen faktiske
opplysninger om laboratoriet ogHaukeland sykehus.
Sykehuset som har 1200 senger, er regionsykehus
for ca. 0.8 millioner innbyggere på Vestlandet.
Lokal- og sentralsykehusfunksjonen orofatter
tilsammen 0.7 millioner innbyggere. Haukeland
sykehus er universitetsklinikk ogmottar et betydelig
0konomisk tilskudd fra staten for ä utf0re undervis–
ning, forskning og utvikling.
I 1992 var 46 000 pasienter innlagt ved sykehuset
og det ble utf0rt 173 000 polikliniske konsulta–
sjoner.
Laboratorium for Klinisk Biokjemi har tilsammen
102 stillinger hvorav 60 - 70
%
er besatt av
bioingeni0rer. Laboratoriet har fem overleger og to
assistentieger i spesialistutdanning. Fire av over–
legene er tilknyttet universitetet som professor i
klinisk biokjemi eller klinisk farmakologi . I tillegg
er det tre professorer med biokjemisk grunn–
utdanning. Laboratoriet har de senere är til enhver
tid hatt 10-15 doktorgradskandidater og holder et
meget h0yt vitenskapelig nivå på sin
forskningsvirksomhet. Et forsknings- og utvik–
lingssenter innen klinisk molekylcer medisin er
26
tilknyttet laboratoriet. I 1992 hadde laboratoriet et
kostnadsbudsjett på ca. 51 mill.
kr.
og et netto
driftsbudsjett på 20 mill.
kr.
Laboratoriet utf0rte
tilsammen 1.9 mill analyser, hvorav
l
mill. fra
innlagte pasienter og resten fra sykehusets
poliklinikk og fra primcerhelsetjenesten. Den
analytiske rutine, forskning, utvikling og undervis–
ning er i meget stor grad integrerte funksjoner i
laboratoriets totale virksomhet.
Strid om stillingsinstruks for avdelingsoverlegen
På bakgrunn av de meget omfattende fullmakter til
en avdelingsleder somuten medisinsk-faglige kvali–
fikasjoner var satt til ä lede et av landets st0rste
medisinske laboratorier på en universitetsklinikk,
utviklet det seg en hard og langvarig polemikk hvor
motstanderne av ansettelsen konsentrerte seg om to
hovedpunkter. Det ene hovedpunktet som ogsä
dannet det formelle ankegrunnlaget, gjaldt den
totale mangel på forskningskompetanse hos
avdelingsleder. Både universitetsdirekt0ren og
dekanene ved de fire medisinske fakultetene i Norge
understreket betydningen av h0y medisinsk og
forskningsmessig kompetanse for ä kunne lede
forskning- , utviklings - og undervisnings–
virksomheten ved laboratoriet.
Det andre hovedpunktet som etterhvert kom til ä
dominere konflikten, gjaldt usikkerhet om innholdet
i det medisinske ansvarsområdet og grensenmellom
det medisinske og det administrative ansvar. På
den ene side var det ansatt en avdelingsleder med
ansvar for
dentotale virksomheti
laboratoriet hvilket
n0dvendigvis ogsä mätte bety den medisinske
virksomheten. På den annen side sto legelovens
forskrift om at en legeskal ha det medisinsk-faglige
ansvar for laboratoriets virksomhet. Avdelingsleder
mente at det ikke var noe som forhindret ansettelse
av en avdelingsoverlege som var administrativt
underlagt avdelingsleder. Legene mente derimot at
det var umulig ä ansette en avdelingsoverlege som
if0lge hovedtariffavtalen (legenes offisielle
arbeidstakeravtale) er definert som sj ef for
selvstendig medisinsk funks
j
on (avdeling/labora–
torium) . Man kunne ikke samtidig ha en
avdelingsleder med totalansvar og en avdelings–
overlege som var forutsatt ä vcere sjef for laborato–
riet. Den eneste mulige 10sning på dette problemet
forutsatt at avdelingsleder blevcerende i sin stilling,
Klinisk Umi i Norden 4, 1993
