Konflikt om ledelse av de klinisk kjemiske
laboratorier i Norge
Rune J. Ulvik
Laboratorium for Klinisk Biokjemi, Haukeland sykehus, 5021, Bergen, Norge
Endring av sykebuslovens forskrift om
medisinsk laboratorium
Synet pä ledelse som et selvstendig fag som ikke
nl')dvendigvis er knyttet til annen fagkunnskap, fikk
i 1980 ärene stor utbredelse innen meringsliv og
politiske kretset og har i de senere är pävirket
diskusjonen om avdelingsledelse pä sykehus.
Tilstramning av samfunnsl')konomi og sykehus–
budsjetter med krav om en mest mulig effektiv
utnyttelse av ressursene i helsevesenet, har ogsä
I'Jket interessen for ledelse i sykehus. Resultatet av
denne utviklinger blant annet en kritisk fokusering
pä legenes tradisjonelle rolle som ledere av kliniske
avdelinger og laboratorier. For andre yrkesgrupper
innen helsevesenet er kampen mot legenessä og si
historiske enerett tillederstillingene, en viktig del
av deres strev for ä styrkeegenyrkesrolle og oppnä
bedre karrieremuligheter. I Norge har Ieger og
bioingenil')rer lenge hatt motstridende syn pä
spl')rsmälet om hvem som bi'Jr lede de medisinske
laboratoriene, noe som ved enkelte sykehus har fi'Jrt
til profesjonskonflikt. Et viktig gjennombrudd for
bioingeni0rene skjedde da Sosialdepartementet
et~
ter langvarig press fra Norsk Bioingenil')rforbund,
1
januar 1991 endret forskriften for medisinske labo–
ratorier. Den tidligere paragraf hvor det sto at et
laboratorium skal ha ansatt lege (avdelings–
overlege) som ansvarlig leder, ble oroskrevet til at
et laboratorium skal ha en administrativ leder
(avdelingsleder), og at en lege skal vrere ansvarlig
for den medisinsk-faglige virksomheten. Departe–
mentet mente at det ikke var noe juridisk hinder for
ä skille mellom faglige og administrative (ledel–
ses)oppgaver. Det ble derfor nä mulig ä etablere
todelt ledelse med en lege som faglig leder og en
ikke-lege som administrativ leder. De negative
sicter ved en todelt ledelse med uklare ansvarsfor-
Klinisk bmi
i
Norden 4, 1993
hold og fare for en konfliktfylt arbeidssituasj on, ble
ikke behandiet av departementet. All erfaring viser
imidlertid at faglige og administrative beslutninger
griper sterkt inn i hverandre i et laboratorium.
Legene mente derfor at det ville vrere lite hensikts–
messig ä skille mellom den l')verste faglige og
administrative ledelse.
Den nye forskriften sier intet om hvilkenutdannelse
den administrative leder bi'Jr ha. Det faglige og
administrative ledelsesansvar kan derfor fortsatt
samles pä en händ ved ä ansette en lege som
administrativ leder. Det er med andre ord
sykehusene selv som ved ansettelse av avdelings–
leder besternmer om det skal vrere en todelt eller en
enhetlig ledelse.
Ansettelse av
bioingeni~r
som avdelingsleder
ved to sentratlaboratorier
Den fi'Jrste ansettelse av en bioingenii'Jr som
avdelingsleder for et klinisk kjemisk sentrallabora–
torium, skjedde i april1992 ved Sentralsjukehuset
i Fl')rde i Sogn og Fjordane fylke. Bioingenil')ren ble
foretrukket fremfor en velkvalifisert overlege som
tidligere hadde vrert ansatt som avdelingsoverlege
ved laboratoriet. Ansettelsen fi'Jrte tilloka! politisk
strid og konflikt mellom Ieger og bioingeni0rer.
Resultatet ble at ingen s0kte avdelingsoverlege–
stillingen ved laboratoriet da grensen mellom det
faglige og administrative ansvar var for uklar.
Sentrallaboratoriet ble derfor stäende uten lege og
sykehuset brl')t således forskriftens krav om at det
skal vrere ansatt lege som ansvarlig for den
medisinsk-faglige virksomheten.
Den neste konflikten som vakte betydelig st0rre
oppsikt fordi det da gjaldt et av landets stl')rste
25
