Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 6, 1994 - page 11

biokjemi, bioteknologi og molekylrerbiologi
ansettes i laboratoriene og deltar i den analytiske
virksomhet.
-Dataeksperter tar ansvaret for drift og videre–
utvikling av informasjonsteknologisystemene.
- Profesjonskonflikt om hvem som skal vrere den
(<Werste ansvarlige leder av kliniske laboratorier. I
Norge har Sosial- og helsedepartementet godkjent
at andre enn Ieger kan bli administrativ leder av et
medisinsk laboratorium. Dette har allerede skjedd
ved ett av universitetsklinikklaboratoriene (11).
-Industrien har en ledende rolle i den teknologi–
ske utvikling og dekker behovet for metoder og
analyseinstrumenteT.
-Helautomatiserte analysesystemeT og datoris–
ert korumunikasjon overtar i laboratoriene.
-Pasientnrer analyseteknikk blir mer og mer ut–
viklet og griper om seg i takt med utviklingen av
mini-instrumenter for dette formåL
- Tendens til !l)kende metodologisk og teoretsk
felleskap for de ulike kliniske laboratoriespesia–
liteter som f0lge av utviklingen innen analytisk
teknologi, molekylrerbiologi og molekylrer dia–
gnostikk. Dette gjelder i srerlig grad klinisk kjemi,
medisinsk genetikk, immunologi, isotopdia–
gnostikk og deler av mikrobiologi og klinisk fysio–
logi (12).
Klinisk kjemi må få en sterkere medisinsk profil
Det må erkjennes at samlet sett har ulviklingen f!l)rt
til at den rutinemessige analytiske del av klinisk
kjemi langt på vei er blitt avgrenset som et eget
funksjonsområde. Det er mange eksempler på at
ingeni!l)rer har ansvaret for den daglige rutinedrift
og at denne funksjonen kan opprettholdes uten
daglig medvirkning av laboratorielege. Dersom vi
akspeterer at den analytiske rutine er en teknisk
servicefunksjon, må dette få konsekvenser for la–
boratorielegens arbeidsoppgaver og dermed også
for innholdet og organisering av spesialistutdann–
ingen i klinisk kjemi.
· Laboratorieservice (analysering av pr!l)ver) og
laboratoriernedisin trenger ikke vere synonyme
begreper. At laboratoridegene inntil nå har måttet
bruke st!l)rstedelen av sin arbeidskapasitet til å
bygge ut en laboratorieservice som dekker klinik–
kens behov for et bredt analyserepetoar og hurtige
analysesvar, kanseespå som et avsluttet kapittel i
den historiske utvikling av spesialiteten. Det var
laboratorielegene selv som tok initiativet tii å ut-
Klinisk hmi
i
Norå~n
2, 1994
danne laboratorieingeni!l)rer med n!l)dvendig tek–
nisk kompetanse (1). Nå er tiden inne til å h!l)ste
fruktene av dette initiativ og konsentrere seg om
den nye hovedoppgaven som må bli å konsolidere
klinisk kjemi som en medisinsk spesialitet og utvikle
samarbeidet med klinikeme.
Problemet blir å finne en god operativ struktur for
et slikt samarbeid. Det ligger utenfor rammen av
dette innlegg å gå i dybden om hvordan et slikt
samarbeid må vrere for å ha en reell og positiv
effekt på diagnostikk og annen form for pasient–
behandling. Den viktigste utfordringen blir
å
finne
den optimale balanse mellommedisin og teknologi
som gir laboratorielegen en spesifikk kompetanse
som ingen andre har og som klinikken har bruk for .
Konsekvenser for spesialistutdanningen
De to hovedkomponentene i spesialistutdanningen,
tjeneste ved klinisk kjemisk laboratorium og kurs–
utdanningen, kanumiddelbart og innenfor gjeidende
regelverk justeres på en måte som vii bidra til å
utvikle klinisk kjemi i medisinsk retning. Når det
gjelder laboratorietjenesten, kan man straks ta ini–
tiativ til å etablere et nrermere samarbeid med
kliniske avdelinger og la kandidatene få delta i for–
skjellige deler av den kliniske virksomhet. Hvordan
dette samarbeidet skal foregå vii avhenge av lokale
forhold, men det kan f.eks. vrere deltagelse på
visitter og ved spesielie unders!l)kelser; delta i ut–
redning av kompliserie pasienter; arbeide i kliniske
avdelingslaboratorier; delta i forskningsprosjekter,
prosjekter som evaluerer den kliniske virksomhet
og kvalitetssikringsprosjekter. Ved å bevege seg
daglig eller flere ganger ukentlig mellom laborato–
riet og kliniske avdelinger, vii kandidaten få et mer
helhetlig perspektiv på sammenhengen mellom
klinisk medisin og laboratoriemedisin. Med
utgangspunkt i kliniske problemstillinger vii kan–
didaten stimuleres tii å arbeide med spesieile opp–
gaver internt i laboratoriet både av analytisk karak–
ter, innen administrasjon og organisasjon, veiied–
ning, undervisning og diagnostisk utredning. Mot–
satt vii erfaring fra laboratoriet bidra tii at kandida–
ten på en konstruktiv måte trekkes med i arbeidet på
de kliniske avdelinger. Samlet sett vii en slik
utdannelse gi en annenog mer reievant kompetanse
enn den man får ved ensidig å fordype seg i den
teknisk analytiske virksomhet innad i laboratoriet.
På samme måte kan man samarbeide med de
kliniske spesialiteter når det gjelder innhold og
41
1...,2,3,4,5,6,7,8,9,10 12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,...36
Powered by FlippingBook