Klinisk Biokemi i Norden · 1 2018
| 27
Metoder for å måle D-dimer
De vanligste metodene på sykehuslaboratorier i Europa
synes å være latexagglutinerings- (=immunturbidime-
triske) metoder som Innovance D-dimer (Siemens),
STA-Liatest D-dimer Plus (Stago), Tina-quant D-dimer
(Roche) og HemosIL D-dimer HS/D-Dimer HS500
(Instrumentation Laboratories) (kilde: ECAT Founda-
tion). En automatisert ELFA (enzyme-linked fluores-
cent assay) metode kalt Vidas fra Biomérieux er svært
mye brukt i ulike studier. Det finnes også et større
antall pasientnære instrumenter (PNA) hvorav Cobas
h232 med reagenset Cardiac D-dimer (Roche) ser ut
til å være det klart vanligste i Norge (kilde: Noklus).
Ettersom D-dimer ikke er en godt definert analytt
er det vanskelig å standardisere analysen (3). Det fin-
nes ikke referansemateriale eller referansemetode for
D-dimer. De ulike produsentene har sannsynligvis
innrettet sine analyser slik at man kan bruke 0,50
mg/L FEU som beslutningsgrense ved diagnostikk av
VTE. Det foreligger likevel betydelige forskjeller i nivå
mellom en del av de vanligste metodene (4). Beslut-
ningsgrenser og eventuelt referansegrenser bør derfor
vurderes for hver enkelt metode (1). Noen av de vanligst
brukte metodene har høy impresisjon for verdier rundt
beslutningsgrensen på 0,50 mg/L FEU. Eksempelvis
har STA-Liatest (Stago) ved Oslo universitetssykehus
(OUS) innen-serie variasjonskoeffisient (CV) på 10-15
% for verdier rundt 0,50 mg/L FEU.
Analyse av D-dimer har stor praktisk nytteverdi
i diagnostikken av VTE til tross for at analysen har
klare begrensninger i manglende standardisering/har-
monisering og høy impresisjon i beslutningsområdet.
D-dimer har høy negativ prediktiv verdi ved utredning
av mistenkt VTE, og årsaken til dette synes å være at
beslutningsgrensen er satt så lavt at sensitiviteten blir
svært høy (5). Dette går på bekostning av spesifisiteten,
slik at andelen pasienter der man kan utelukke VTE
kun er rundt 30 %. Det er tenkelig at man ved bruk
av analysemetoder med bedre presisjon ville kunne
sette beslutningsgrensen noe høyere og således øke
andelen som får utelukket VTE uten behov for bil-
leddiagnostikk.
Det er også mange forskjellige enheter i bruk inter-
nasjonalt (6). Den viktigste forskjellen er om det rap-
porteres i D-dimer enheter (Units) DDU
eller FEU.
For metoder som er kalibrert med rene D-dimer frag-
menter oppgis svar i DDU, men der metoden kalibreres
med en løsning av nedbrutt fibrinogen angis svaret i
FEU (7, 8). En FEU tilsvarer ca. 1,7-2,0 DDU. I denne
artikkelen omtaler vi verdier i FEU. For å unngå feil
tolkning bør svarrapporten for D-dimer inneholde
informasjon om det benyttes FEU eller DDU, f. eks.
ved å benytte enheten mg/L FEU. Det ble i oktober
2017 innført en ny kode i det norske laboratorieko-
deverket der man har mulighet til å angi FEU eller
DDU (NPU28289). I Norge benyttes hovedsakelig
FEU, men det er viktig å være klar over at enkelte
PNA instrumenter rapporterer eller kan innstilles
Figur 1.
Skjematisk oversikt over
dannelse av fibrin polymerer,
kryssbinding av fibrin og dan-
nelse av D-dimer fragmenter fra
kryssbundet fibrin.
