![]()
22
| 4 | 2010
Klinisk Biokemi i Norden
Med den økende innvandringen til Norden
de siste tiårene har de arvelige hemoglobino-
patiene blitt stadig vanligere. De fleste medi-
sinsk biokjemiske avdelinger får i dag prøver
til utredning for slike tilstander. Oftest er
utgangspunktet hematologiske forandringer
som gir mistanke om hemoglobinopati. Ikke
sjelden blir et abnormt hemoglobin påvist
tilfeldig ved analyse av HbA1c med kromato-
grafisk metode.
Utredning for hemoglobinopatier har foregått
i mange år, men forbedrede kromatografiske
og molekylærbiologiske metoder har revolu-
sjonert diagnostikken. Vi skal i denne artik-
kelen gjennomgå dagens diagnostiske mulig-
heter og streife innom noen av de utfordringer
man kan møte ved slike utredninger.
Normale hemoglobiner
Hemoglobin består av fire globinkjeder hvorav to all-
tid er
a
-kjeder mens de to øvrige kjedene er av
b
-,
d
-
eller
g
-type. De sistnevnte valgmuligheter gir opphav
til de tre hemoglobiner:
Arvelige hemoglobinopatier hos personer av
ikke-nordeuropeisk avstamning
Petter Urdal, Åshild Amelie Sudmann og Armin Piehler
Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Oslo, Norge
■ HbA (2
a2b
)
■ HbA2 (2
a2d
)
■ HbF (2
a2g
)
Intrauterint dominerer HbF fra ca 12.-15. svanger-
skapsuke, andelen begynner å falle før fødsel og
påvises vanligvis kun i spormengder hos voksne.
HbA blir produsert i større mengder fra ca 30. uke i
svangerskapet og er det dominerende hemoglobinet
fra ca 2-3 måneder etter fødsel. HbA2 er meget lav-
konsentrert ved fødsel og når voksent nivå (< 3,2 % av
alt hemoglobin) fra ca 6 måneders alder.
To grupper av hemoglobinopatier
Genetisk endret produksjon av hemoglobin, arvelig
hemoglobinopati, foreligger i dag hos flere hundre
millioner mennesker bosatt rundt Middelhavet og
i Asia og Afrika. Blant innvandrere til Danmark fra
disse områder kan klinisk viktige hemoglobinopa-
tier påvises hos 3-4 % (1). Hemoglobinopatiene i
sin heterozygote form gir vanligvis liten eller ingen
anemi. Derimot gir de økt motstandskraft mot mala-
ria, spesielt falciparum-varianten, hvilket forklarer
deres store utbredelse. Lav sykelighet og dødelighet
av malaria hos de mange med heterozygot hemoglo-
binopati betyr mer rent befolkningsmessig enn høy
sykelighet og dødelighet ved anemi hos de få med
alvorlige former for hemoglobinopati.
De arvelige hemoglobinopatiene skyldes endret
DNA-sekvens. Genene for produksjon av
a
-globin-
kjedene ligger som duplikat på kromosom 16, mens
genene for
b
-,
d
- og
g
-globinkjedene ligger nær hver-
andre på kromosom 11 (Figur 1a). Hemoglobinopati-
ene deles i to grupper, de hvor det foreligger nedsatt
syntese av en ellers normal kjedetype (thalassemier)
og de med produksjon av et abnormt hemoglobin med
endret struktur (hemoglobinvarianter). Thalassemi-
ene subgrupperes dernest i
a
- og
b
-thalassemi alt etter
hvilken kjedetype det er nedsatt produksjon av.
