![]()
36
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
Kvalitetssikring i 2006 viste at det i over halvparten
av sykehuslaboratoriene var klinikere ved det lokale
sykehuset som hadde tatt initiativet til innføringen
av estimert GFR. Men flertallet av kreatininanalysene
ved slike laboratorier rekvireres av allmennleger, som
forholder seg til en helt annen pasientpopulasjon. Har
vi alltid vært like flinke til å rådspørre dem?
Økt interesse for og anvendelse av estimater for
GFR har gitt medisinen bedre muligheter til epi-
demiologisk kartlegging av nedsatt nyrefunksjon i
befolkningen, og bidratt til å fremskaffe økt kunnskap
om assosiasjonen mellom nedsatt nyrefunksjon og
økt dødelighet av hjerte-karsykdommer. Det har blitt
økt aktivitet for standardisering av kreatininmeto-
dene, og industrien har fått betydelige incentiver til å
forbedre sine produkter.
Men samtidig ser vi at kravet om innføring av
estimert GFR har medført en rekke problemer og
bekymringer for laboratoriene. Det er fortsatt så vidt
store nivåforskjeller mellom ulike kreatininmetoder
at det skaper problemer for estimering av GFR. Og
forstår våre rekvirenter alltid hvilke begrensninger
som foreligger for bruk av estimatene? Det er rekvi-
rentene, ikke laboratoriene som kjenner situasjonen
for den enkelte pasient. Selv om algoritmene til en
viss grad korrigerer for grunnleggende forhold som
alder og kjønn, vil ofte andre mer situasjonsbetingede
forhold være av større betydning for algoritmens
gyldighet.
Det kan være ganske tungt for et lite fagom-
råde som vårt å løfte fram nye parametre til bruk i
medisinsk rutine. Ikke sjelden ser vi at de kliniske
fagmiljøene kan fremme ny diagnostisk anvendelse
av laboratoriebaserte data med betydelig større gjen-
nomslagskraft. Det kan synes behagelig å lene seg
tilbake og la andre gjøre den jobben. Men det er
altså vi som blir sittende med problemene knyttet til
rutinebruken. Svaret er nok at laboratoriemedisinsk
kompetanse må tidligst mulig inn i prosjektene som
likeverdig faglig premissleverandør, ikke bare som
leverandører av resultater. Og laboratoriemedisinerne
må pro-aktivt løfte fram problemstillingene knyttet
til for eksempel manglende standardisering før nye
parametre tas i bruk i rutinen. MDRD-studien illus-
trerer vel egentlig hvor galt det kan gå når så ikke er
tilfelle, selv om man altså ”bare” skulle ha analysert
kreatinin…
Algoritmer for estimering av GFR på basis av krea-
tinin har nok gitt rekvirentene et bedre verktøy for å
vurdere pasientens nyrefunksjon enn kreatinin alene.
Men måten algoritmene har blitt innført i rutinediag-
nostikk har også reist mange problemer. Det er derfor
å håpe at denne utilfredsstillende situasjonen kan
medføre økt innsats for laboratoriemedisinen og nef-
rologien sammen kan finne fram til bedre funderte
og mer universelt anvendbare diagnostiske verktøy
for diagnostikk av nyrefunksjonen.
Referanser
1. Cockcroft DW, Gault MH. Prediction of
creatinine clearance from serum creatinine.
Nephron. 1976;16(1):31-41.
2. Levey AS, Bosch JP, Lewis JB, Greene T, Rogers
N, Roth D. A more accurate method to estimate
glomerular filtration rate from serum creatini-
ne: a new prediction equation. Modification of
Diet in Renal Disease Study Group. Ann Intern
Med. 1999; 130(6):461-70.
3. Couser WG. Chronic kidney disease - how
many have it? J Am Soc Nephrol. 2002;
13(11):2810.
4. Rule AD, Larson TS, Bergstralh EJ, Slezak JM,
Jacobsen SJ, Cosio FG. Using serum creatinine
to estimate glomerular filtration rate: accuracy
in good health and in chronic kidney disease.
Ann Intern Med. 2004;141(12):929-37.
5. Imai E, Horio M, Nitta K, Yamagata K, Iseki
K, Hara S, Ura N, Kiyohara Y, Hirakata H,
Watanabe T, Moriyama T, Ando Y, Inaguma D,
Narita I, Iso H, Wakai K, Yasuda Y, Tsukamoto
Y, Ito S, Makino H, Hishida A, Matsuo S.
Estimation of glomerular filtration rate by the
MDRD study equation modified for Japanese
patients with chronic kidney disease. Clin Exp
Nephrol. 2007;11(1):41-50.
6. van Deventer HE, George JA, Paiker JE, Becker
PJ, Katz IJ. Estimating glomerular filtration
rate in black South Africans by use of the
modification of diet in renal disease and
Cockcroft-Gault equations. Clin Chem. 2008
Jul;54(7):1197-202.
7. Coresh J and Auguste P. Reliability of GFR for-
mulas based on serum creatinine, with special
reference to the MDRD Study equation. Scand
J Clin Lab Invest 2008; 68(1): 30 — 38
(Fortsat fra side 35)
