Legenes og universitetets argumenter om at den
nye avdelingslederen ikke var tilstrekkelig faglig
kompetent for å inneha en slik stilling, ble fra
bioingeni!llrenes side m!lltt med at både sykehusets
direkt!llr og styret hadde funnet bioingeni!llren kvali–
fisert for stillingen og at ansettelsesvedtaket var
lovlig. Det var interessant å notere den iver repre–
sentanter for Norsk Bioingen!llrforbund og andre
fremtredende bioingeni!llrer la for dagen i forsillk på
å redusere legenes oppgaver i de medisinsk labora–
torier og å fremheve de rutinemessige, teknisk–
analytiske arbeidsoppgaver som et eget bio–
ingeni!llrfag. De klinisk kjemiske legespesialisters
ansvarsområde er if!lllge bioingeni!llrene begrenset
til medisinsk vurdering av analysesvarene og
utgivelse av analysesvarene etter medisinsk-faglig
vurdering. Videre ble det hevdet at en bioingeni!llr
har like gode faglige kvalifikasjoner til
å
lede
arbeidet på et sykehuslaboratorium som en lege og
at ingen lege uten bioingeni!llrutdanning, kan ha
bioingeni!llrfaglig ansvar. Det ble påstått at like–
ledes som en direkt!llr som ikke er lege, kan ha det
totale ansvar for sykehusets virksomhet, så kan en
bioingeni!llr ha totalansvar for et laboratorium.
Bioingeni!llrenefremhevet også den tallmessig svrere
analysevirksomheten som et avgj!llrende argument
for å ansette en bioingeni!llr som toppleder.
Noen reDeksjoner
Legenes dominerende posisjon i de medisinske
laboratorier er dels historisk begrunnet og dels
forårsaket av den h!llye faglige og akademiske kom–
petanse som hittil i praksis har vrert forbeholdt
legene. Historisk sett var det leger som startet og
videreutviklet laboratoriemedisinentil en egen lege–
spesialitet. Laboratorieleger så ogsä behovet for og
tok initiativet til utdannelse av teknisk hjelpeper–
sonell. Det f!llrte frem til den yrkesgruppen som
idag betegnes som bioingeni!llrer og som nå er blitt
legenes fremste utfordrere til de ledende stillinger
i laboratoriene.
I motsetning til legene, så mange bioingeni!llrer
tidlig verdien av å supplere sin yrkesmessige
grunnutdanning med formell "lederutdanning"
innen administrasjon og !llkonomi. Legene har
etterhvert kommet etter, men i mange tilfelle har
bioingeni!llrene fortsatt atskillig mer formell
28
lederutdanning enn leger og dermed et konkurr–
ansemessig fortrinn i kampen om lederstillingene.
Det var også tilfelle ved de to ansettelsene av
avdelingsleder som er omtalt i denne artikkelen.
Også legene erkjenner idag at h!lly faglig og akade–
misk kompetanse ikke alene er tilstrekkelig som
lederkvalifikasjoner. På den armen side viser de
siste års !llkonomiske kriser som har rammet
nreringslivet, at formelllederutdanning alene hel–
ler ikke er godt nok for å lykkes som leder. Dette
innr!llmmes nå i !llkende grad fra fremtredende
bedriftslederhold. Synet på ledelse som eget fag og
påstanden om at lederutdanning nrermest
kvalifiserer for å lede enhver virksornhet, er på
retur
!
Faglig kompetanse innen den virksomhet
som skal ledes, tillegges !llkendevekt vedutvelgelse
av toppledere i nreringsliv og industri. På
sykehusavdelinger er de faglige prioriteringer og
beslutninger blant lederens aller viktigste oppgaver.
En avdelingsleder må selv vrere kompetent til å
vurdere og på vegne av sin avdeling kunne ta
konsekvensene av den meget raske utvikling som
finner stedpå det medisinsk-teknologiske området.
Jeg er derfor overbevistom at h!lly faglig kompet–
anse i fremtiden vil vrere en viktig faktor ved
utvelgelse av avdelingsledere.
Selv om bioingeni!llrene så langt synes å ha lykkes
i sin strategi for å oppnå avdelingslederstillinger i
konkurranse med leger, vil jeg advare legene mot å
gj!llre det samme og bruke år av sitt legeliv for å
skaffe seg h!llyere administrativ utdannelse på
bekostning av faglig utvikling og perfeksjonering.
Vår strategi må istedenfor vrere å overbevise
politikerne om betydDingen av faglig kompetanse,
og kanskje enda viktigere, få aksept for at den
lederutdanning som nå er etablert og tilpasset for
leger er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til
en avdelingsleder. Samfunnet er neppe tjent med
en utvikting hvor leger presses til å skaffe seg
h!llyere akademisk utdanning innen bedrifts- og
sosial!llkonomi, juss, o.l. for å kvalifisere seg som
avdelingsledere.
Et annet viktigtrekkved utviklingen som bidrar til
ä svekke legenes hegemoni i de medisinske labora–
torier, er den pågående akademisering og fagfor–
eningens fors!llk på ä profesjonalisere bioingen–
i!llryrket. Ved universitetene i Norge vil det i nrer
fremtid bli mulig for bioingeni0rer ä få full akade-
Klinis/c
/u
mi
i
Nord~n
4, 1993
