2. På hvilke områder har vi i Norden best for–
utsetninger for å utrette noe, og hvilke opp–
gaver er det mer hensiktsmessig å overlate til
andre (IFCC, ECCLS, industrien m. m.).
Klinikk-komiteen vil i prinsippet ha som sin
oppgave å vurdere hvordan man best kan
oppnå en optimal anvendelse av klinisk-kje–
miske unders0kelser, ut fra både medisinske og
ressursmessige kriterier. Både sykehusenes og
primrerhelsetjenestens behov er viktige i den
forbindelse. Aktuelle emner kan
f.
eks. vrere
nytteverdien av enkeltanalyser og analysekom–
binasjoner, screening av risikogrupper, refe–
ranseverdi-problematikk og ekspertsystemer.
Metode-komiteen skal rette oppemerksomhe–
ten mot utviklingstendenser og probierner når
det gjelder alle typer klinisk kjemisk metodo–
logi, som immunoassays, enzymologi, gentek–
nologi, automasjon, t0rrkjemi, biosensorer
m. m.
.De to komiteene vil ha preg av «standing
action committees», noe som er blitt vanlig i
mange internasjonale organisasjoner. Når ko–
miteene finner behov for spesifikke standardi–
seringer, utredninger e.l., nedsettes prosjekt–
grupper. Disse må bestå av spesialister på det
aktuelle område (gjerne også representanter for
andre laboratoriefag og klinikere), og av effekti–
vitetshensyn beh0ver de ikke vrere tverrnordisk
sammensatt (lokale kompetansesentre b0r be–
nyttes). Prosjektet må imidlertid vrere av felles
nordisk interesse, og den ansvarlige komite må
s0rge for at prosjektgruppens anbefalinger er
relevante også for de land som ikke er repre–
sentert i gruppen. Prosjektgruppene forutsettes
å ha en kort, tidsbegrenset levetid (f. eks. 1-2
år) og oppl0ses når prosjektet er fullf0rt.
Det nordiske kvalitetskontroll-samarbeidet
vil fortsette ved at det skjer kontakt direkte
mellom de nasjonale kvalitetskontroll-komi–
teer. Metodekomiteen kan i sitt arbeid spilie på
den kompetanse som her allerede finnes.
Når der gjelder 0konomien, kan prosjektene
s0ke st0tte fra Nordkem. Det kan kanskje bli
n0dvendig med en strengere prioritering i frem–
tiden, og NFKK's styre og komiteer er villige til
å hjelpe til med dette. De to komiteene vil
4
kunne regne med Nordkem-st0tte til sin m0te–
virksomhet, om n0dvendig supplert med bidrag
fra de nasjonale foreninger.
NORDISK MEDLEMSBLAD
I dag vet dessverre de fleste nordiske klinisk–
kjemikere lite om den faglige virksomhet som
foregår i andre nordiske land og selv det felles–
nordiske arbeid i komiteer og projektgrupper er
ofte mangelfullt kjent.
Jeg betrakter informasjonsspredning som
livsviktig for videreutviklingen av et godt nor–
disk samarbeid:
- Det er essensielt at flest mulig er klar over de
oppgaver det arbeides med i regi av NFKK og
Nordkem, for at man skal kunne få syns–
punkter og forslag til l0sninger, nyrekrutte–
ring av interesserte kolleger til komiteer og
prosjektgrupper og forslag til nye prosjekter.
- Nordiske (og internasjonale) rekommanda–
sjoner og anbefalinger må bli gjort kjent blant
flest mulig hvis de skal vrere til generell nytte.
- Ved å fokusere og diskutere forskjellige slags
laboratoriefaglige og organisatoriske pro–
blemer, kan man dra nytte av hverandres er–
faringer over landegrensene.
På denne bakgrunn besluttet NFKK's styre å
starte utgivetsen av et nordisk medlemsblad, for
en pr0veperiode på 3 år. Målet er at bladet skal
vrere selvfinansierende ved hjelp av annonser.
Den viktige oppgaven som hovedredakt0r er
overlatt til Kristoffer Hellsing, som tidligere har
gått inn for opprettelsen av et nordisk blad og
som har erfaring med å lede bl. a. det svenske
medlemsbladet. Utgivelsen av dette f0rste num–
mer av
Klinisk Kjemi i Norden
representerer en
gledelig mileprel i det nordiske samarbeidet!
UTVIKLINGEN FREMOVER
Vi håper nå at de forandringer som er gjen–
nomf0rt i NFKK, har lagt grunnlaget for nye
aktiviteter og ny vekst i det nordiske samar–
beid. Innholdet i dette er det imidlertid opp til
medlemmene selv å skape. Jeg vii derfor av–
slutte med en oppfordring:
Forts. sid. 6
Klinisk Kemi i Norden
