6 |
Klinisk Biokemi i Norden · 2 2018
gency department. Hb 79 g/L, MCV 89 fL, WBC
22 x 10·9/L, plts 52 x 10·9.” Slik lyder teksten til en
utsending fra EKV-programmet «General Haemato-
logy Digital Morphology Scheme» fra UKNEQUAS.
Programmet består av digitale blodutstryk som del-
takerne skal vurdere sammen med en kort tekst om
problemstilling og blodverdier. Først skal man rap-
portere all patologi man ser og deretter skal man angi
de fem viktigste funn i utstryket og rangere dem etter
hvor viktige de er. Ofte får man til slutt spørsmål om
forslag til diagnose.
Selv føler jeg det litt som å være oppe til eksamen,
og oftest bruker jeg langt mer tid enn jeg ville ha
brukt på et blodutstryk fra en pasient. Jeg tvinges til
å reflektere over hvilke funn som er typiske ved ulike
tilstander, slår opp i lærebøker/atlas, søker i full fart
etter relevante artikler på PubMed og Google - og
får ny innsikt.
Denne gangen var blodbildet litt spesielt: Det var
rikelig med akantocytter, én kjerneholdig erytrocytt,
ett Howell-Jolly legeme, sfærocytter og trombocyto-
peni. Hvilken tilstand kunne forklare et slikt bilde?
Etter oppslag i lærebøker, nettsøk og dyp grubling,
kom jeg frem til følgende tentative diagnose: «Spur
cell hemolytic anemia, a rare complication of advan-
ced liver disease.» Jeg hadde aldri hørt om denne syk-
dommen før, men følte meg likevel ganske sikker da
jeg trykket på «send». Alt stemte jo så bra; de kliniske
opplysningene om at pasienten i utgangspunktet
hadde en levercirrhose og de karakteristiske mikro-
skopifunnene. Tilfredsstillelsen over at jeg hadde lært
noe nytt var stor - selv om min konklusjon kunne
vise seg å være feil.
Denne gangen var det bare en EQA-besvarelse som
ga meg en spennende og lærerik dag på arbeid. Andre
ganger kan det være livsviktig for pasientene at vi
på laboratoriet oppdager og identifiserer abnormale
celler, slik at de kan få en raskere diagnose og riktig
behandling. Det kan for eksempel være å oppdage
schistocytter (fragmenterte erytrocytter) slik at pasi-
enten raskere får diagnosen trombotisk trombocyto-
penisk purpura og dermed riktig behandling, eller å
varsle om blaster eller annen alvorlig patologi.
Her kunne denne lederen ha sluttet. Men jeg har
lyst til å hoppe ca. ett år frem i tid fra denne EQA-
besvarelsen. En hematolog var innom laboratoriet for
å se på blodutstryk og fikk hjelp av meg til å ta opp
bildene fra vårt digitale mikroskop. Vi så på bildene
sammen og hun nevnte at pasienten var en kvinne
med kjent levercirrhose som nå var innlagt med noe
som så ut som en hemolytisk anemi. Direkte antiglo-
bulintest var imidlertid negativ og hun hadde ikke
respondert på steroidbehandling. Erytrocyttbildet
viste en klart økt andel akantocytter i utstryket.
Uten å tenke meg noe særlig om, datt det ut av meg:
«Hun har ikke spur cell anemia, da?» Hematologen
så spørrende på meg. I likhet med meg ca. ett år
tidligere hadde hun ikke hørt om diagnosen. Men
alt passet med nettopp spur cell anemi og pasienten
kunne overflyttes fra hematologisk avdeling tilbake
til gastromedisin. Det er tilfredsstillende å kunne
bidra til at pasientene får riktig diagnose og behand-
ling. Ved vurdering av hematologiprøver er det viktig
med god evne til å identifisere abnormale celler og
samtidig kunne vurdere betydningen av funnene.
Deltakelse i noen EQA-programmer kan stimulere og
forbedre denne evnen og samtidig gi deg litt spenning
i hverdagen – trening gir mening!
Bildet fra DI60 (Cellavision) fra pasienten med sannsynlig
spur cell anemi. Akantocytt merket med sort pil.
