Folatmetodene ved norske laboratorier
ARNE SCHJ0TH,
Klinisk kjemisk avdeling, Vest-Agder sentralsykehus. 4604 Kristiansand. Norge
Det har inntil nå v<ert mange usikre forhold ved
våre folatmetoder. Det er hverken etablert en de–
finitiv metode, internasjonalt akseptert referense–
metade eller sertifisert standard. Det anvendes i
dag mange forskjellige metoder basert på ulike
prinsipper og standardiseringer og med mulighet
for variasjon i metodenes fv;Isomhet for de forsk–
jellige former av folat i blodet.
Det råder også betydelige forskjellermellom de
enkelte laboratoriers referensegrenser for eryth–
rocyttfolat. Ekstern kvalitetskontroll viser betyde–
Iige nivåforskjeller mellom de enkelte laboratori–
er som neppe kan forklares bare ved probierner
med kontrollmaterialet Rekviren- tenes praksis
når det gjelder bruken av serumfolat i forhold til
erythrocyttfolat synes også å v<ere preget av usik–
kerhet.
Betydniogen av disse spv;rsmål er blitt ytterli–
gere aktualisert med dagens fokusering på sam–
menhengen mellom folattilfv;rsel/folatstatus og
homocystein, homocystein som parameter på vi–
tamjn B-12 og folatmangel, og homocystein som
risikofaktor for arteriell og venv;s trombose. Det
ble derfor ansett å v<ere av interesse å klarlegge
status for fotatmetodene ved norske laboratorier
gjennom en spv;rreundersv;kelse til alle de 31 la–
boratorier som i fv;lge Norsk Kvalitetskontroll ut–
fv;rer folatanalyser. Den ble gjennomfv;rt primo
1997 og ble besvart av alle laboratoriene.
De viktigste konklusjoner av spv;rreundersv;kel–
sen var:
l.
8 av laboratoriene utfv;rte bare serumfolat.
Blandt de laboratorier som utfv;rte både serum- og
erythrocyttfolat, ble det hos de aller fleste utfv;rt
betydelig flere serum- enn erythrocyttfolatanaly–
ser. Men forholdet varierte betydelig - med ery–
folatanalyser fra Il- 85
o/o
av antailet serumanaly–
ser. Sicten erythrocyttfolat av de fleste regnes som
et bedre parameter på folatstatus enn serumfolat,
taler dette for et betydelig underforbruk av eryth–
rocyttfolat i forhold til serumfolat.
26
2. !laboratorium anvendtemikrobiologiskme–
tode, 12 laboratorier radioaktiv metodikk, og de
v;vrige 18 ikke-radioaktive metoder.
3. Når det gjelder de referenseområder som la–
boratorieneoppga, var det for serumfotat bare små
nivåforskjeller. For erythrocyttfolat avvek referen–
seområdene ved flere laboratorier fra de som pro–
dusentene av deres metode har oppgitt. Også for
de laboratorier som bygget sine referenseområder
på egne referensepopulasjoner, kunne det v<ere
markerte avvik i forhold til produsenrenes angi–
velser.
Noen eksempler på disseforhold er:
DPC s radioaktive metode:
Produsenrens referenseområde for ery-folat:
395 - 1585 nmol/1
Laboratorium 5. Egen referensepopulasjon
450- 1300
«
Laboratorium 8.Anvendt referenseområde
230- 950 ((
Technicons ikke radioaktive metode:
Produsenrens referenseområde
>
215 nmol/1
Laboratorium 19og20. Egen referensepapulasjon
>
150
«
Abbotts ikke radioaktive metode:
Produsenrens referenseområde
420 - 1460 nmol/1 gråsone 340 - 420
«
Laboratorium 22 Egen referensepopulasjon
>
400
«
Laboratorium 23
« «
>
360
«
Ved vurderingen av referenseområdet for ery–
folatmetoder, må det tas hensyn til at det ikke er
noen skarp grense i folatverdi mellom individer
med og uten folatmangel , men en gråsone hvor
det kan foreligge folatmangel med lavnormale
verdierfor ery-folat. Likevel bv;r det arbeides for
en best mulig basis for våre referenseområder.
De refererte forskjellene mellom laboratorier
som bruker sammemetode, kan
i
noen grad forkla-
Klinisk Kemi
i
Norden
1-2.
1999
