USA har 41 prosent av artiklene og storbritan–
nia 10 prosent, mens både Tyskland, Japan,
Frankrike, ltalia og Canada har lavere prosen–
tandeler (eksempelvis gastroenterologi, gyne–
kologi, 0re-nese-hals og ortopedi) er hver tiende
SCI-artikkel fra Norden.
Sverige har flest artikler
per capita
Sverige er det landet i verden som satser mest på
forskning i forhold til innbyggertallet og brutto–
nasjonalproduktet (2). I de 0vrige nordiske land
er innsatsen på et middels nivå bland OECD–
land. Sverige er også det landet som har flest ar–
tikler i forhold til innbyggertallet i
Science Cita–
tion Index
(1).
Det er srerlig den medisinske
forskningen som bidrar til dette. Hele 72 pro–
sent (den h0yeste andel blant alle OECD-land)
av Sveriges artikler publiseres i
medisinske
tidsskrifter.
Sverige rangerer dermedlangt foran de 0vrige
store OECD-land i antall
medisinske
SCI–
artikler
per capita
(Fig. 2). Deretter f0lger Dan–
mark, Sveits og Finland. Norge har frerre artik–
ler i forhold til innbyggertallet, men er likevel på
nivå med engelsk-talende land som USA, Stor–
britannia og Canada.
Hvis vi holder basalmedisin utenfor og av–
grenser til klinisk medisin, rangerer f0lgende
fem land fremst: Sverige, Danmark, Sveits, Fin–
land og Norge.
Vi kan konstatereat Norden har en meget h0y
internasjonal publiseringsaktivitet i medisin.
Sverige er "ryggraden" med nesten halvparten
av Nordens medisinske artikler.
Nordiske tidsskrifter endrer profil
ActaMedica Scandinavica
ble startet i 1863 som
det f0rste fellesnordiske vitenskapelige tids–
skriftet. Deretter kan man f0lge disiplindannel–
sen i nordisk medisin gjennom etableringen av
flere Acta-tidsskrifter (i etterkrigstiden oftere
kalt
Scandinavian Journals),
inntil 36 slike
tidsskrifter var etablert sent på 1980-tallet (3).
Da har vi kun medregnet
samnordiske
eng–
elskspråklige tidsskrifter, og ikke et 20-talls
medisinske tidsskrifter med nordisk redakt0r
Klinisk kemi
i
Norden 3, 1993
oppnevnt av internasjonale fareninger eller
forlag.
I 1989 ble
Acta Medica Scandinavica
relan–
sert som
Journal oj Interna/ Medicine
med en
ny internasjonal redaksjonell politikk og orga–
nisasjon. Og i 1990, hundre år etter f0rste utgi–
velse, publiserte
Acta Physiologica Seandinavi–
ca
en Editorial med f0lgende programformule–
ring (4).
From this year Acta w
iii
change this policy (a strictly Scandi–
navian journal) and become an international journal accep–
ting papers from all over the world in honourable contest for
scientific papers of excellence.
Slike signaler om endringer i redaksjonell poli–
tikk har de senere år forekommet i en rekke av
de samnordiske medisinske tidsskriftene. Om–
leggingen innebrerer at nordiske og ikke–
nordiske artikler vurderes for publisering på lik
linje i tidsskriftene. Flere tidsskrifter har utvidet
redaksjonen med medarbeidere utenfor Norden
- i enkelte tilfeller har tidsskriftene fått ny ho–
vedredaksjon utenfor Norden. Noen tidsskrif–
ter har også forandret tittel. Et eksempel er
Acta
Chirurgica Scandinavica,
som f0rst sl0yfet or–
det "Scandinavica", og deretter endret tittelen
helt
tilEuropean Journal ofSurgery.
Samarbeid
med andre lands forskerforeninger om utgivel–
sen blir også mer vanlig blant tidsskriftene, srer–
lig med fareninger i mindre ikke-engelsk–
talende land som Nederland, Sveits og 0ster–
rike.
"The impact of impact factors"
En unders0kelse som vi gjorde av de samnordi–
ske medisinske tidsskriftene i 1988-90
(3)
viste
at 36 slike tidsskrifter mottar omkring 10 000
manuskripter pr. år, hvorav 52 prosent blir pub–
lisert. Alle manuskripter sendes til referees i og
utenfor Norden. De ikke-nordiske artiklene
som ble trykt 1988-90 kom fra 92 ulike nasjo–
ner, de fleste fra USA, Storbritannia, Japan,
Tyskland, ltalia, Nederland og Frankrike- an–
tallsvis i denne rekkef0lgen.
Som en del av unders0kelsen ble et utvalg
tidsskriftredakt0rer intervjuet. Flere av disse
var opptatt av det positive i den internasjonali-
7
