Klinisk Biokemi i Norden · 4 2017
| 7
Ordförandespalt
Yngve Thomas Bliksrud
Ved vårt sykehus ble vi nylig
informert under et stort allmøte
om EU’s nye personvernreform.
En rekke forordninger angående
håndtering av sensitive data i både
pasientarbeid og til forskning skal
innføres i 2018. De nye reglene
vil gjelde ikke bare i EU, men er
relevante også for alle land knyttet til EØS og Schen-
gen-samarbeidet. Reglene blir strengere og mindre
fleksible enn de har vært. Det gamle direktivet med
et visst rom for tolkning og nasjonal tilpasning blir
erstattet av forordninger som kort og godt «gjelder i
sin originale tekst», får vi beskjed om. Og det er makt
bak kravene, påviste brudd på forordningene vil lede
til virkelig sviende bøter fra helsemyndighetene. Ikke
minst sykehuslaboratoriene må sette seg grundig inn
i EU’s reglement. Vår produksjon av pasientdata er
enorm, og behovet for kommunikasjon er stort både
innad i sykehuset og med kolleger ved andre sykehus,
det kan være lett å trå feil.
Ingen er vel uenig i at personvern alltid må sikres,
men under allmøtet ble det også reist spørsmål om
ikke personverntiltak kan bli i strengeste laget. Som
et eksempel kunne en kollega fortelle at et viktig
register til bruk i pasientarbeidet var blitt nesten
umulig å holde oppdatert, fordi mange leger plutselig
ikke lenger har samme tilgang til registeret. Strenge
personverntiltak kan nok av og til oppfattes som
manglende tillit til helsepersonell.
Det er selvfølgelig elektronikken som gjør nye per-
sonverntiltak nødvendige. Pasientens papirjournal er
en saga blott i det meste av helsevesenet. Vi husker
med gru på hvordan papirjournaler kunne bli frykt-
elig tykke og nærmest ugjennomtrengelige. Det var
stadige behov for opprydninger og viktige ark kunne
rett og slett bli borte. I dag har vi alt, legejournal, bil-
der og ikke minst alle laboratoriedata umiddelbart,
systematisk og delikat tilgjengelig på skjermene våre.
Verden har gått fremover. Men to fordeler hadde i
hvert fall papirjournalen sammenlignet med den
elektroniske, den var ikke så lett tilgjengelig at noen
kunne bli fristet til å lese om andre enn sine egne
pasienter. Og sensitive data kunne ikke ved en liten
feiltagelse bli spredt til absolutt hele verden på et mil-
lisekund. Jeg velger å tro at å snoke i andres journaler
ikke kan være noe utbredt problem, såpass tillit har
jeg til alle oss ved sykehusene. På en annen side kan
det finnes utro tjenere over alt, og bare én kan gjøre
stor skade. Kjente personer i samfunnet er eksempel-
vis en utsatt gruppe. En paparazzijournalist i syke-
husklær er heldigvis en usannsynlig men ikke desto
mindre uhyrlig tanke. Ubetenksom bruk av e-mail
eller minnepinner derimot er lettere å se for seg. Det
er fort gjort å lagre filer med sensitivt innhold på feil
sted eller glemme å anonymisere pasientdata, når
man vil spørre en kollega til råds. På PC-skjermene
ligger pasientjournalen og internett åpnet side om
side i hvert sitt vindu. Med alle sine hemmeligheter
er den elektroniske journalen på et vis plassert i umid-
delbar nærhet av «en gigantisk megafon». Jeg tror
de fleste er enige i at det er nokså dårlig gjort å spre
pasienters hemmeligheter med en gigantisk megafon,
selv om det ikke var med vilje.
IT-skandaler har jo allerede funnet sted. Det
største helseforetaket “Helse Sør-Øst” i Norge måtte
for eksempel innrømme i mai i år at flere titalls
utenlandske IT-konsulenter i Bulgaria og India i en
periode hadde hatt mulighet til å hente ut pasientdata
til 2,8 millioner nordmenn. Den svenske skandalen
fra juli i år dreide seg ikke om helsevesenet, men at
hemmelige identiteter til svenske sikkerhetsagenter,
politiagenter og militære styrker kan komme på
avveie, og dette viser hvor sårbare de elektroniske
systemene kan være.
Taushetsplikten er en absolutt og selvfølgelig for-
utsetning i forholdet mellom lege/sykehus og pasient.
Pasienten må kunne føle seg trygg på at alt som sies
eller konstateres aldri kommer på avveie. Jeg tror der-
for vi rett og slett må finne oss i litt tungvinte tiltak
og stive regler for å sikre denne tryggheten. Så får vi
heller håpe at systemene blir smidigere etter hvert. I
mellomtiden gjelder det bare ikke å miste humøret!
