Klinisk Biokemi i Norden Nr 3, vol. 28, 2016 - page 4

4 | 
Klinisk Biokemi i Norden · 3 2016
Kampen mot overforbruk av laboratorieprøver
Helle Borgstrøm Hager
Sukk. Nå må jeg bare si fra. Jeg
sitter og kommenterer laboratorie-
prøvesvar og der kommer det opp
en svarrapport fra en fastlege jeg
har hatt ”i kikkerten” lenge. Han
og to andre allmennleger bestil-
ler til sammen mer enn 10 % av
alle laboratorieanalyser fra våre
eksterne rekvirenter. Akkurat denne legen bestiller
nesten 40 analyser per pasient, omtrent det dobbelte
av gjennomsnittet for de andre legene. Dette kan ikke
forklares ut fra forskjeller i praksisprofil, sykelighet
eller kliniske behov alene. Jeg har gjennom lang tid
kommentert svarrapportene hans for å prøve å redu-
sere åpenbart unødvendige prøver – uten at det har
hjulpet. Nå ringer jeg legekontoret og ber om å få
snakke med legen.
Jeg gir han noen konkrete råd om bestilling av
laboratorieanalyser - sett i lys av hans eget rekvire-
ringsmønster. Snakker så fort jeg kan fordi jeg vet
at han sikkert har dårlig tid. Sier blant annet at han
ikke må bruke cancermarkører som screening hos
pasienter uten kjent kreftsykdom (han bestiller CEA
hos alle over en viss alder minst to ganger årlig og
i tillegg PSA hos menn og CA 125 hos kvinner) og
at fritt T3 bare er relevant ved hypertyreose, ikke
ved hypotyreose (han ser ut til å bestille TSH, fritt
T4 og fritt T3 på alle sine pasienter). Jeg legger til at
han bestiller mer laboratorieprøver enn noen annen
allmennpraktiker i hele Vestfold – og at det ikke
akkurat er et kompliment. Han sier lite, men skyter
inn et og annet spørsmål. “Kan jeg ikke bruke PSA
som screening heller?” Jeg snakker om falske posi-
tive og falske negative, om at sannsynligheten for å
finne laboratoriesvar utenfor referanseintervallene
selv om pasienten er frisk er større jo flere analyser
han bestiller. Han blir tilsynelatende ikke sur og jeg
avslutter samtalen med å oppfordre han til å ringe til
en av oss laboratorieleger hvis han ønsker hjelp til å
velge de riktige laboratorieprøvene eller har spørsmål
om tolkning av analysesvar.
I Norge koster det ingenting for legene i allmenn-
praksis å bestille laboratorieanalyser som de sender
til sykehuslaboratorier eller private laboratorier.
Analyser bestilt av leger i primærhelsetjenesten
refunderes gjennom Folketrygden etter faste takster
til de offentlige laboratorier. Mange av takstene fra
Folketrygden er imidlertid så lave at de ikke engang
dekker reagensutgiftene. En økning i antall bestilte
analyser fra allmennpraksis kan dermed bety under-
skudd for laboratoriet. Uavhengig av vårt eget bud-
sjett har vi på laboratoriet også et samfunnsansvar
med å begrense unødvendige laboratorieanalyser
– slik at offentlige midler ikke sløses bort uten at det
gir bedre helse for pasientene. Selv om hver enkelt
laboratorieanalyse som regel koster lite, utgjør de et
betydelig antall og dermed en viktig utgiftspost på
helsebudsjettet. Bruken av laboratorietjenestene må
bli mer kunnskapsbasert – for å sikre reduksjon av
unødvendige laboratorieanalyser og øke bruken av
dem som bestilles for lite.
Vi forsøker å veilede våre rekvirenter til riktig
bruk av laboratorieprøver – gjennom undervisning
i medisinerstudiet, kurs og foredrag, nyhetsbrev,
kommentering av svarrapporter med mer. Men jeg
føler ofte at vi (altså laboratorieleger generelt) ikke
gjør nok. Vi mangler gode verktøy for å styre legene
vekk fra feilbruk. Vi burde etablere kunnskapsba-
serte retningslinjer for bruk av laboratorieanalyser
ved monitorering av sykdom slik som britene (1). Og
vi burde hatt bedre elektroniske verktøy for å kunne
kontrollere at retningslinjene blir overholdt. Hvis
en HbA1c for eksempel blir bestilt kort tid etter at
den ble bestilt sist, burde det dukke opp en melding
om at dette ikke var i henhold til retningslinjene og
en forklaring på hvorfor. Hvis legen likevel velger å
bestille analysen, må han legge inn en begrunnelse.
Noen laboratorier har etablert eller prøvd ut slike
løsninger (2, 3) med god effekt.
Larsson og medarbeidere viste i 1999 at det var
mulig å endre primærlegers laboratorierekvirerings-
mønster gjennom et to-dagers kurs (4). I regi av Norsk
kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor
sykehus (NOKLUS) arrangerer vi i mitt fylke årlige
6-timers laboratoriekurs for leger og medarbeidere på
legekontor, men nettopp denne legen jeg kontaktet på
1,2,3 5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,...48
Powered by FlippingBook