Klinisk Biokemi i Norden Nr 4, vol. 27, 2015 - page 6

6 | 
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2015
Hus med havsutsikt och badtrappa ner till simstranden. Port de
Sóller, Serra de Tramuntana, Mallorca. Foto: Henrik Alfthan.
Ordförandespalt
Yngve Thomas Bliksrud
For lenge, lenge siden da jeg stu-
derte medisin ved Universitetet
i Oslo, var begynnelsen av femte
studieår et krevende og givende
dypdykk i sykdomsforståelse. Det
ble undervist i patologi og medis-
insk biokjemi (klinisk kjemi) sam-
menhengende i et helt trimester.
Begge fag hadde krevende eksamener, og faktisk gikk
det rykter tidlig i studiet om hvor nådeløs innsats som
krevdes for å komme igjennom terminen med det
illevarslende nummer tretten. Det stemte. Trettende
termin opprant, vi arbeidet som gale, de fleste, men
ikke alle sto til eksamen.
Dette var i 1997, og like etter ble det innført en
endret studiemodell for medisinstudiet ved Uni-
versitetet i Oslo. Et poeng med den nye modellen
var å integrere prekliniske, parakliniske og kliniske
disipliner i større grad enn tidligere. Undervisningen
i medisinsk biokjemi ble dermed spredt utover flere
kliniske fag. Det var garantert gode pedagogiske
grunner til å endre studiemodellen, men for faget
medisinsk biokjemi hadde dette etter min mening
to uheldige konsekvenser. Medisinsk biokjemi som
legespesialitet ble mindre synlig. Og faget har siden da
ikke hatt en separat eksamen ved Universitetet i Oslo.
Det førstnevnte, usynliggjøringen, kan være uheldig
for rekrutteringen. Vårt sammenhengende studium
i trettende termin av biokjemiske uttrykk for patofy-
siologiske prosesser var i sin tid en god reklame for
vårt fag. Det sistnevnte, manglende separat eksamen,
har en uheldig signaleffekt. Slik det er nå, er det ikke
mulig å stryke spesifikt i vårt fag ved Universitetet i
Oslo. Selvsagt testes studentene i medisinsk biokjemi
flere ganger i løpet av studiet, men alltid som del av
eksamen i et klinisk fag. Det betyr at sviktende for-
ståelse i medisinsk biokjemi alltid kan kompenseres
av annen kunnskap. Jeg tror at fag, hvor det kontrol-
leres tydelig at studentene behersker et minimum,
oppfattes som viktigere enn fag hvor det ikke er fare
for stryk. Med tanke på det enorme forbruket av bio­
kjemiske analyser på alle nivåer i helsevesenet, synes
jeg vårt fag definitivt fortjener en egen eksamen.
Jeg har ikke oversikt over medisinstudiene ved
andre universiteter, så jeg vet jo ikke i hvilken grad
situasjonen ved Universitetet i Oslo er representativ
for Norden som helhet. Men jeg vil uansett oppfordre
alle som er involvert i studentundervisningen til å
arbeide målrettet for at faget vårt får den synlige plass
det bør ha. Som nevnt i forrige ”Ordförandespalt”
er det all grunn til å tro – i lys av den teknologiske
utviklingen (”multiomics”) – at fremtidens mulig-
heter for laboratorielegen er store. Det burde gi
argumenter til kanskje å gjeninnføre en ”trettende
termin” i medisinstudiet, et virkelig dypt dykk i
medisinsk biokjemi.
1,2,3,4,5 7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,...52
Powered by FlippingBook