14 |
Klinisk Biokemi i Norden · 3 2015
tidlig i forhold til anbefalingene. For eksempel kan
det legges inn sperrer for å gjenta gentester. Det
skal også være mulig for rekvirenten å overprøve en
sperre og likevel bestille en analyse, men da må det
legges inn en begrunnelse. Det planlegges å utvide
prosjektet med flere analyser og fagområder innen
laboratoriemedisin.
Faste er ikke bare faste
Mads Nybo fikk oss til å forstå at faste ikke er entydig
og at det er på tide å lage nasjonale anbefalinger. Han
har vært med i en arbeidsgruppe i EFLM som har gitt
anbefalinger for standardisering av faste [3].
Kort oppsummert er arbeidsgruppens anbefalinger:
• Fastende blodprøver skal tas mellom kl. 7-9 om
morgenen etter 12 timers faste (+/- 0,5 timer)
• Inntak av normale mengder vann er tillatt, men
ikke kaffe/te eller andre drikker
• Alkohol bør man unngå i 24 timer før prøvetakning
• Ikke røyke eller snuse samme morgen
Vi ble oppfordret til å lage nasjonale anbefalinger for
faste hvis vi ikke allerede hadde det – og gjerne bruke
arbeidsgruppens anbefalinger som utgangspunkt.
EKV for preanalytisk fase
Gunn B. B. Kristensen holdt et foredrag der hun pre-
senterte de ulike eksisterende typer av EKV-program-
mer for vurdering av preanalytisk fase med eksemp-
ler. Det finnes tre slike typer av EKV-programmer:
Type I er spørreskjemaer/registrering av prosedyrer,
type II er utsendelser av prøver som simulerer pre-
analytiske feil (for eksempel hemolyse) og type III er
registrering av faktiske preanalytiske feil/uønskede
hendelser. Type I utsendelser er de enkleste og minst
ressurskrevende å utføre, og brukes i dag regelmes-
sig av Noklus, NKK, Labquality og mange andre.
EQAnord hadde i 2014 en utsendelse av type II i alle
de nordiske landene der de sendte ut fire hemolytiske
prøver. Noklus startet i 2014 et årlig EKV-program av
type III [4]. Mer om EKV programmer for den pre-
analytiske fase kan man lese i en artikkel fra 2014 [5].
Andre temaer
Andre temaer som ble behandlet på kongressen var
blant annet: Implementering av EU-direktivet for å
forebygge stikkskader, fysisk aktivitet og røntgenkon-
trastmidler som preanalytiske faktorer, viktigheten av
rekkefølgen på rørene ved prøvetakning: myte eller
sannhet? Konklusjonen på det siste var at evidensen
er begrenset. En rekke studier viser imidlertid at feil
rørrekkefølge kan medføre overføring av tilsetnings-
stoffer mellom rørene, for eksempel EDTA. I hvor
stor grad dette påvirker prøveresultatene er derimot
litt uklart. Siden det ikke er en ulempe å følge en fast
rekkefølge, anbefales det å fortsette med standardisert
rekkefølge på rørene.
Mot slutten av dag to var det en lang seanse der
representanter fra de ulike medlemslandene i EFLM
presenterte hvordan de jobber med preanalyse i sine
respektive land. Hvert enkelt land hadde fått noen
få minutter til disposisjon, men de færreste klarte
å holde seg til tidsskjemaet og det ble i stor grad en
endeløs kjedelig oppramsing. Det var imidlertid en
presentasjon som skilte seg klart ut: Mads Nybos
Tim Lang.
Zorica Sumarac, Ana-Maria Simundic og
Gunn B. B. Kristensen.
