Klinisk Biokemi i Norden · 3 2015
| 13
postere om preanalytiske ekstern kvalitetskontroll
vurderingsprogrammer (EKV-programmer), den
ene sammen med Gunn B. B. Kristensen fra Norsk
Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring (NKK). Av de 171
posterne var åtte fra nordiske land: tre fra Danmark,
en fra Finland, tre fra Norge og en fra Sverige.
Historiske betraktninger
Walter G. Guder, pensjonert professor fra Tyskland,
holdt æresforedraget med tittelen ”Preanalytical
Phase - Past, Presence and Future”. Nå vet vi at hele
2/3 av alle laboratoriefeil skyldes preanalytiske fakto-
rer, men under laboratoriemedisinens spede begyn-
nelse var hovedfokus på analytisk kvalitet. Først på
slutten av 1970-tallet begynte man så smått å inte-
ressere seg for preanalytiske faktorer. Han ga noen
eksempler på historiske preanalytiske utfordringer,
som også er beskrevet i en artikkel [1]. Hans spådom
for fremtiden er at laboratorieleger i årene fremover i
økende grad må involvere seg i den pre-preanalytiske
fasen, ved å påvirke hvilke analyser som bestilles.
Hvordan redusere unødvendige laboratorieprøver
Tim Lang fra Storbritannia viste oss at britene alle-
rede hadde engasjert seg nettopp i dette siste feltet. I
Storbritannia øker mengden prøver til laboratoriene
med ca. 10 % per år. Samtidig blir økonomien bare
strammere. Den samme endringen ser man over res-
ten av verden. Økningen i analyser skyldes stigning i
både nødvendige og unødvendige prøver. Unødven-
dige laboratorieprøver kan defineres som prøver som
har forsvinnende liten sannsynlighet for å:
• Avsløre en uventet patologisk prosess
• Bidra til å finne årsaken til pasientens symptomer
• Påvise evt. bivirkninger av behandling
• Være til hjelp ved oppfølging av en kjent sykdom-
stilstand
Hvis laboratoriene kan redusere de unødvendige
prøvene som bestilles, vil det både harmonisere opp-
følging/utredning og gi lavere kostnader. Strategier
som kan brukes for å redusere unødvendige prøver er:
• Opplæring/veiledning
• Regler som definerer prøvebestillingsrestriksjoner
• Endre rekvisisjonen for å gi bedre veiledning til
rekvirentene, for eksempel legge til indikasjon i
parentes bak analysenavnet eller sette analyser man
ønsker skal reduseres på baksiden
• Oppgi analysekostnader
• Elektronisk rekvirering – inkludere real-time
beslutningsstøtte
• Endringer i finansieringstakster
Tim Lang redegjorde for arbeidet de har lagt ned i
Storbritannia på nasjonalt nivå for å redusere unød-
vendige blodprøver. I det såkalte ”The National
Minimum Retesting Interval Project” [2] laget de
over 100 anbefalinger for en rekke kliniske områder
med hensyn til hvor ofte en test kan bestilles. Mange
små arbeidsgrupper laget anbefalinger basert på ana-
lysens egenskaper og den kliniske situasjonen den
brukes i. Deretter ble anbefalingene gjennomgått av
et panel av regionale representanter. Der de ikke fant
evidensbaserte anbefalinger, ble anbefalingene basert
på konsensus i panelene. De endelige anbefalingene
ble godkjent av styret i Association for Clinical Bio-
chemistry (ACB) etter høring blant medlemmene.
Anbefalingene kan brukes i opplæring/utdan-
ning, informasjon i laboratoriehåndbøker og ved
å legge inn sperringer/varsler som dukker opp ved
elektronisk bestilling hvis en analyse bestilles for
Walter Guder og Ana-Maria Simundic.
Anne Lise Saga, Helle B. Hager, Kari van der Berg og
Wenche Iren Bjelkarøy.
