6
| 3 | 2012
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsat fra side 4)
Foto: Ingunn Þorsteinsdóttir, Island.
Påvising av bias i retningslinjer
Det finnes verktøy som kan brukes for å vurdere om
retningslinjer er utarbeidet på en korrekt måte (3).
Disse undersøker imidlertid ikke om retningslinjene
har tilstrekkelig bakgrunn for sine anbefalinger men
ser mer på om prosessen var korrekt. European Fede-
ration of Clinical Chemistry har nedsatt en arbeids-
gruppe som jobber med bruk av retningslinjer innen
klinisk kjemi. Denne gruppen startet jakten etter
kjennetegn ved ”den gode retningslinje” med å se på
retningslinjers bruk av vitenskapelig dokumentasjon.
Gruppen valgte et kontroversielt tema for å se på
kvaliteten av ulike retningslinjer: Hva anbefales vedrø-
rende bruk av egen måling av blodsukker for diabetes
pasienter som ikke bruker insulin? 18 retningslinjer ble
evaluert mtp hva den refererte litteratur konkluderte
med målt opp mot hvilke anbefalinger som ble gitt i
retningslinjene (4). Hovedfunnet var at retningslinjene
generelt var mer positive til bruk av selvmonitorering
enn de studiene som ble sitert som bakgrunn for anbe-
falingene. Det ble også påvist siteringsbias da artikler
som var mer positive til bruk av selvmonitorering ble
oftere sitert. Videre ble det vist at retningslinjer som
var sponset av industrien eller som utgikk fra organisa
sjoner som var sponset av industrien var mer positive
til bruk av selvmonitorering enn de som utgikk fra
offentlige institusjoner.
En forklaringen på at ulike råd ble gitt kan være at,
det på tross av intens forskning (det er gjort 21 ran-
domiserte studier og 15 systematiske oversiktsartikler
innen denne problemstillingen), ikke finnes en veldig
klar effekt av intervensjonen. Ulike holdninger i ulike
organisasjoner vil da kunne påvirke anbefalingene; har
man en kobling til industrien kan industriens ønske
om økt bruk av selv monitorering (økt inntjening) bli
fremtredende mens påvirkning fra det offentlige kan
føre til et ønske om å redusere bruken (økt innsparing).
Eksemplet over viser at det er viktig å være bevisst
på evt. bias (etisk, politisk, økonomisk osv) når man
bruke retningslinjer. Ved sprikende råd vil det ofte
være nødvendig og hensiktsmessig å selv søke opp og
vurdere aktuell bakgrunnsinformasjon før man kom-
mer til en konklusjon.
References
1.
Tricoci P, Allen JM, Kramer JM, Califf RM,
Smith SC, Jr. Scientific evidence underlying the
ACC/AHA clinical practice guidelines. JAMA
2009;301:831-41.
2.
Guyatt G, Haynes RB, Jaeschke R, Meade M,
Wilson M, Montori V, Richardson S. The phi-
losophy of evidence-based medicine. In: Guy-
att G, Rennie D, Meade M, Cook D Users’ Gui-
des to the Medical Literature: AManual for Evi-
dence-Based Clinical Practice 2008;McGraw-
Hill.
3.
The AGREE Collaboration. Appraisal of Gui-
delines for Research & Evaluation (AGREE)
Instrument. wwwagreecollaborationorg (Ac-
cessed December 2010).
4.
Aakre KM, Watine J, Bunting PS, Sandberg
S, Oosterhuis WP. Self-monitoring of blood
glucose in patients with diabetes who do not
use insulin-are guidelines evidence-based?
Diabet Med. In press; doi: 10.1111/j.1464-
5491.2012.03659.
