![]()
18
| 1 | 2009
Klinisk Biokemi i Norden
Dette er den indirekte fortsettelsen av en tidligere
artikkel jeg har skrevet i KBN om filformater og
figurer, som avhandler teknisk kvalitet på figurer.
Like viktig er at figurer uttrykker det de skal. Mange
av tankene i denne artikkelen er hentet direkte
eller indirekte fra referanselitteraturen:
”The Visual
Display of Quantitative Information”
,
“Envisioning
information”
og
“Visual explanations”
av Edward R.
Tufte,
”The Elements of Graphing Data”
av William S.
Cleveland og
”The Grammar of Graphics”
av Leland
Wilkinson. Gode eksempler på hvordan en skal
bruke grafikk i praksis finnes i ofte i artiklene fra den
desiderte favorittstatistikeren min, Andrew Gelman,
og den interesserte anbefales å lese hans artikkel
”Let’s Practice What We Preach: Turning Tables into
Graphs”
i The American Statistician 2002:56:2 (http://
www.stat.columbia.edu/~gelman/). Denne artikkelen
er skrevet samtidlig som jeg har gjort opp et mate-
riale fra Rikshospitalet-Radiumhospitalet på ferti-
litetshormoner for menn, hvor prøvene er hentet
fra NOBIDAbiobanken. Jeg har brukt statistikk-
programmet
”R”
for alle beregninger og illustrasjo-
ner, noen ganger med standardgrafikk, noen ganger
med hjelp av pakken
”ggplot2”
av HadleyWickham.
Etterredigering er gjort i
”InkScape”
. Med andre ord,
alle figurer er kun produsert med gratisprogrammer.
Når skal en ha tabell og når skal en bruke grafer?
I en forskningsartikkel bør en ikke ha både graf og
tabell for samme data – data skal presenteres én gang.
Både figurer og tabeller tar plass og oppmerksomhet
og vi har rett og slett ikke råd med begge to. Det fin-
nes en del forskning rundt grafer og tabeller.
Grafer er best når hensikten er:
• Å illustrere trender eller sammenhenger
• Å sammenlikne forskjellige grupper
• Å konkludere/ ta beslutninger
Tabeller er best til:
• Å søke konkret informasjon
Hvordan kommunisere statistikk med grafer?
Johan Bjerner, Fürst medisinsk laboratorium
johan.bjerner@medisin.uio.no
Som et eksempel kan vi ta en fiktiv studie om barn og
overvekt i norske fylker. Er hensikten med artikkelen
å formidle eksakt informasjon om forekomsten av
overvekt – bruk tabell. Er hensikten å illustrere øken-
de overvekt og forskjeller mellom fylker – bruk graf!
Kan jeg lære grafer?
Jeg mener at du kan det! Hvis du opplever at grafer
er tungt og vanskelig, vil jeg anbefale at du bruker
følgende fremgangsmåte:
1. Finn et program du liker, som har gode standard-
valg for grafer. Mange statistikkprogrammer (SPSS,
R, m.fl.) har gode muligheter for standardgrafer.
Excel er ofte dårlig egnet til å illustrere forskning.
Alternativet er et godt dedikert grafprogram, for
eksempel SigmaPlot.
2. Lær standardgrafene. Når skal de brukes, og
hvordan skal de se ut? I denne artikkelen vil jeg
forsøke å besvare disse spørsmålene. Bli også kjent
med hvordan grafene skal eksporteres/lagres på
en fornuftig måte (dette var tema i min tidligere
artikkel i KBN).
Smoking status
Number of subjects
0
100
200
300
400
Non−Smoker
Smoker
Fig. 1a
