![]()
24
| 4 | 2008
Klinisk Biokemi i Norden
Filformater er et problem – og definitivt løsbart!
Et manuskript bør ha illustrasjoner som er skarpe og
med leselig tekst, både i trykket utgave og lavoppløst
internettversjon. Dessverre er det vanlig med uleselig
tekst og uskarpe bilder i vitenskapelige manuskripter.
Ofte forekommer også gigantiske bildefiler. Jeg fikk
under min tid som redaksjonssekretær i SJCLI til-
sendt en illustrasjon på 26 MB i e-post. Forfatter var
ikke sikker på om den var kommet frem, og sende
den derfor to ganger…Hensikten med denne artikke-
len er å vise hvordan bilder kan spares og prosesseres,
slik at den vitenskaplige forfatteren oppnår best mulig
resultat med minst mulig arbeid.
Hva er et bilde i et dataprogram?
En bildefil er egentlig en sekvens av tegn. Denne ”sek-
vensen av tegn” er helt ubegripelig å lese som tekst.
En bildefil har først et navn, f. eks ”Figur1” og etter
navnet følger et filformat, som f.eks ”.pdf ”. Filformatet
er en melding som forteller hvilke programmer som
kan brukes for å åpne eller se bildet og hvordan
tegnene skal oversettes til et bilde. ”Figur1.ppt” er
en fil bestående av en sekvens av tegn. ”.ppt” angir at
sekvensen av tegn skal tolkes som en power-point-
presentasjon. Hvis endrer navnet fra ”Figur1.ppt” til
”Figur1.pdf ” vil alle dataprogrammer tro at bildet nå
skal tolkes som et ”Adobe portable document format”,
men tegnsekvensen står fortsatt for en power-point-
presentasjon. Dersom vi nå prøver åpne bildet vil vi
bli avspist med en feilmelding.
Bildeprogrammer er regneprogrammer
Hvordan skal vi da gjøre hvis vi virkelig ønsker nå å
lagre ”Figur1.ppt” i .pdf format? Slik vi har forklart
oven så kan vi ikke bare forandre navnet til ”Figur1.
pdf ”. Vi må bruke et dataprogram som først kan åpne
”.ppt”-filen som et bilde, for deretter gjøre en avansert
matematisk omregning og så lagre figurfilen som en
ny tekstsekvens, denne gangen på ”.pdf ”-format.
Slike omregninger er vanligvis ikke reversible.
Grafer, figurer og filformater
– hvordan illustrere forskning på få kB?
Johan Bjerner, Fürst medisinske laboratorium, Oslo
johan.bjerner@medisin.uio.no
Omregninger kan medføre at vi forandrer oppløsning
eller fargedybde, og tapt oppløsning eller fargedybde
kan ikke gjenskapes senere. Hvis vi bruker et data-
program til å omregne ”Figur1.tif ” til ”Figur1.gif ” og
deretter tilbake fra ”Figur1.gif ” til ”Figur1_ny.tif ” så
vil den nye versjonen ”Figur1_ny.tif ” nå ha annerle-
des oppløsning og fargedybde enn den opprinnelige
versjonen ”Figur1.tif ”. Ved all bildebehandling må en
ta vare på originalfilen, som skal spares i helt opprin-
nelig versjon. Alle bearbeidinger utgår så fra origi-
nalfilen. Hvis tidsskriftet ber deg om å levere figuren
din på et annerledes format, lager du en ny kopi av
originalfilen og gjør de påkrevde bearbeidingene på
denne, ikke på den bearbeidede figuren du opprin-
nelig sendte til tidsskriftet.
Bitbaserte og vektorbaserte formater
Dataprogrammer lagrer altså figurer som en ”sekvens
av tegn”. Det finnes to hovedprinsipper for hvordan
figurer kan lagres som en ”sekvens av tegn”.
1. Bitbaserte bilder/formater. Tegnsekvensene står for
punkter med fargeinnehold. Et slikt punkt kalles
for et ”bit”. Jo flere ”bits”, jo skarpere bilde, men
også større lagringsplass. Typeeksempel på hvor
bitbaserte formater er viktige er fotografi, siden
digitale fotografier oppstår som fargede punkter
inne i et kamera.
2. Vektorbaserte bilder/formater. Tegnsekvensene står
ikke for punkter men for ”instrukser”. En instruks
kan være at det skal skrives en setning på en
skjerm, eller at det skal trekkes en strek fra A til
B. Et vektorbasert bilde tar oftest betydelig mindre
lagringsplass enn et bitbasert bilde – hvis en strek
skal lagres som mange punkter tar den mye mer
plass. Diagrammer og figurer er typiske eksempler,
hvor bildene ikke består av fargede punkter, men av
vektorer som akser, tall og stjerner. Vektorbaserte
bilder/formater er foretrukket format for alle dia-
grammer og figurer, med et unntak, og det er
dersom det er veldig mange observasjoner, f.eks
