Klinisk Biokemi i Norden Nr 4, vol. 19, 2007 - page 9

9
| 4 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 6)
warehouses of clinical information. When the social
interaction with patients takes an increasingly cen-
tral role in the lives of our clinical colleagues (and
rightly so), it might be a natural role for the labora-
torian to dig into clinical and results databases.
If we can find ways to mass customise our
data with algorithms, adaptive reporting schemes,
innovative reporting formats and other means, we
increase the information content of our results and
step towards the clinics. I personally believe that
this might be one of the significant solutions to
increase the efficiency and effectiveness of health-
care. At the same time it puts our profession closer
to the care process.
Hushållningsinformation från NFKK
NFKK förebereder beslut gällande de ansökan som
vi fått för stöd från Nordfond. Vår tidning KBN
har nyligen haft sitt redaktörsmöte och kursen om
vetenskaplig skrivning närmar sig. Finlands fören-
ing för klinisk kemi har scheman till nästa som-
mars möte i Helsingfors nästan färdig or Norge har
börjat förebereda NFKK2010. Astrup-priset delas ut
åtminstone i Helsingfors – kandidater väntas bli
anmälda till tävlingsorganiserare.
For det tredje bør vi bli bevisst at vi har ”gull i
banken”. Vi har alle våre databaser og biobanker
med et betydelig antall analyseresultater for et like
betydelig antall analyseparametere. Dette er gull
verd som utgangspunkt blant annet for studier av
sammenhengen mellom sykdomsutvikling og ulike
risiko-, diagnostiske- og prognostiske biokjemiske
faktorer. Jeg har sett publikasjoner fra de nordiske
land i de mest velrenomerte tidsskrifter (for eksem-
pel Lancet), hvor studiene hovedsakelig baserer seg
på retrospektiv statistisk behandling av et betydelig
antall pasientprøver og parametere samlet gjennom
mange år i rutinesammenheng.
Jens Rehfeld bruker et helt kapittel på å diskutere
”Skal læger forske”. Svaret er selvsagt ja, ikke bare
for
”at skaffe ny viden om sygdomme”
men også for
å være kompetent til å vurdere kvaliteten på forsk-
ningsresultater.
”Forståelse og vurdering af andres
forskningsresultater, både de velbegrunnede og de
uholdbare, kræver innsigt i grundlæggende regler for
forskning. Det opnås kun ved selv at have forsket.”
Det er imidlertid et problem at antall leger som eng-
asjerer seg i forskning reduseres og at det i økende
grad er kolleger med ikke-medisinsk naturviten-
skapelig utdanning som står bak store deler av den
medisinske forskningen, ikke minst grunnforskning.
I løpet av siste halvår utgikk det 19 doktorgrader fra
Rikshospitalet (og det medisinske fakultet) og bare 7
av disse var skrevet av leger. Er hverdagen for leger
for travel eller kan spørsmålet omformuleres til ”vil
leger forske”? I så fall har vi en jobb å gjøre med å
motivere unge leger til forskning.
Jeg mener at alle i vårt miljø bør drive medisinsk
biokjemisk forskning og at det i noen miljøer også
foregår grunnforskning. Begge områder er viktige
og nødvendige for utviklingen av, og fremtiden for
vårt fagområde.
Referanser:
1. Rehfeld JF. Fornemmelse for forsk-
ning. Akademisk Forlag AS 2001. ISBN:
87-500-3678-5
2. Hagve TA. Publiseringsmønsteret innen fag-
området medisinsk biokjemi i Norden. KBN
2005;31:32-4
Foto: Henrik Alfthan. Island.
1,2,3,4,5,6,7,8 10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,...48
Powered by FlippingBook