![]()
4
| 4 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsætter side 6)
Jeg har nettopp og nok en gang lest en utmerket
liten bok forfattet av Jens Rehfeld;
”Fornemmelse
for forskning”
utgitt i 2001 (1). Det er en bok som
alle med interesse for vitenskap og medisinsk forsk-
ning bør lese. Bakgrunnen for at jeg igjen har tatt
frem boken er at jeg har noen formastelige tanker
om naturen av den forskningsaktivitet vi gjør innen
fagområdet medisinsk biokjemi (klinisk biokemi/
kliininen kemia/klínísk lífefnafræði/klinisk kemi),
og disse vil jeg dele med leserne av KBN. Og kanskje
endog starte en debatt.
Med bakgrunn i at ”det meste er sagt før, og det
meste er sagt bedre før” vil jeg for noen forhold
referere til Jens Rehfelds bok. I begynnelsen av før-
ste kapittel defineres forskning som følger:
”en akti-
vitet, hvis mål er at skabe ny erkjendelse og derved
Hva er ”medisinsk biokjemisk forskning”?
Tor-Arne Hagve
Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet HF, Oslo
(tor-arne.hagve@rikshospitalet.no)
måske endre livet og verden”.
Jeg vil avgrense og
spisse dette ved å spesielt fokusere på hva ”medis-
insk biokjemisk forskning” er. Alle som driver med
medisinsk biokjemisk forskning vet sikkert det, men
er man enige om definisjonen? Sannsynligvis ikke.
Jeg har i en tidligere artikkel i KBN (2)beskrevet
at artikler som utgår fra medisinsk biokjemiske
avdelinger bare har 20 % førsteforfattere fra dette
miljøet. De fleste artiklene er publisert i klinisk ret-
tede tidsskrifter og førsteforfatter (og sisteforfatter)
er hyppigst fra en klinisk spesialitet. Forfatteren
fra medisinsk biokjemi forsvinner ofte i en lang
rekke av medforfattere. Det er nærliggende å tro at
laboratoriets bidrag til slike studier er analyseresul-
tater presentert i mer eller mindre bearbeidet form,
og at medforfatter fra medisinsk biokjemi i bare
varierende grad har vært involvert i utforming av
problemstilling, studiedesign, protokoll og kanskje
minst i skriving av manuskriptet.
Artikler fra nordiske forskningsmiljøer som er
publisert i internasjonale medisinsk biokjemiske
tidsskrifter er gjennomgående av høy kvalitet, og
en del av disse kan klassifiseres som biomedisinsk
forskning (grunnforskning). Men bare en liten
andel er fra medisinsk biokjemiske institusjoner.
At kolleger innen medisinsk biokjemi også gjør
biomedisinsk forskning av høy kvalitet er udiskuta-
belt hvilket også dokumenteres gjennom de mange
utmerkede bidrag til The Astrup Prize Competition.
Antallet involverte institusjoner tyder imidlertid på
at bare få miljøer driver grunnforskning, og spørs-
målet blir da om den definisjonsmessig omfattes av
begrepet ”medisinsk biokjemisk forskning”?
Jeg regner med at den faglige aktiviteten som
presenteres på nordiske og internasjonale kongres-
ser er representativ for den forskning som gjøres
