Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 19, 2007 - page 10-11

10
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
11
| 2 | 2007
Klinisk Biokemi i Norden
(Fortsat fra side 9)
Problemet med manglende standardisering endret
seg langsomt etter hvert som forståelsen økte for at
nøyaktige og reproduserbare analyser var viktig for
sikker diagnose av sykdom.
Sannsynligvis kom hematologiske tellinger tid-
ligere i bruk i klinisk rutine enn kjemiske og
fysiologiske analyser for øvrig. Det samme gjelder
standardisering av metoder og etablering av refe-
ranseområder. Dette kan ha å gjøre med at det er
enklere å forholde seg til noe man ser, celler, enn
substanser som måles i molare enheter med kje-
miske metoder.
Den engelske fysiolog John Haldane var
sannsynligvis den første som etablerte en
”nomalverdi” innen hematologi. Han bereg-
net at 100% hemoglobin skulle svare til
12.8 gramprosent. Tallet var basert på et
normalmateriale på 10 studenter. Ved senere
kontroll av de målinger som ble gjort skal
det være påvist en regnefeil. Verdien skulle
egentlig vært 13.8, men 12.8 var i mange år
”normaltallet” og det ble vanlig for menn å
ha hemoglobin på 110-120%.
Behovet for automatisering melder seg
I 1940 - 50 åra var man i den situasjonen at den
kliniske nytte av komplett celletelling, inkludert dif-
ferensialtelling, var etablert. Testene ble etterhvert
rekvirert rutinemessig på et stort antall pasienter. I
prinsippet ble alle tellinger utført manuelt; teknolo-
gien hadde ikke klart å følge den etter hvert raske
utviklingen innen klinisk medisin og det økende
behov for labatorieanalyser. Problemet kan belyses
enkelt med situasjonen på Rikshospitalet i Oslo . Så
sent som i 1987 ble alle differensialtellinger av leu-
kocytter utført manuelt med farget blodutstryk. Det
var da ikke bare snakk om prøver fra pasienter med
hematologiske sykdommer men også fra et stort
antall pasienter under utredning og behandling
for andre lidelser. Disse tellingene ble utført med
en metode som i prinsippet var godt og vel 100 år
gammel, og særdeles tidkrevende. Manuell differen-
sialtelling var ikke tilpasset for å gjøres i stor skala
på et stort og høyspesialisert sykehus, men passet
for den enkelte lege og et lite antall pasienter. Dette
gjaldt også alle andre celletellinger. Et annet viktig
forhold var at det i en stor organisasjon som en
sykehusavdeling kan være vanskelig å opprettholde
kompetansen hos alle de som med jevne mellomrom
og samtidig med andre aktiviteter skal utføre manu-
elle tellinger. Det handler da om kvalitet. I det hele
tatt – det var tid for automatisering av hematolo-
giske analyser generelt og celletellinger spesielt.
Utviklingen går nå inn i en fase med fokus
på nye og effektive tekniske løsninger for
bestemmelse av veletablerte parametere. I
løpet av de neste 20-30 år skjer en betydelig
teknisk utvikling uten at det beskrives nye
celler eller nye parametere. Det er i denne
perioden begrepet og fagområdet
analytisk
hematologi
etableres, der viktige stikkord er
automatisering, høyteknologi, effektivitet, og
kvalitetssikring
Moldavan og det første forsøk på å lage en
automatisk celleteller
På første del av 1900-tallet ble det med bakgrunn i
fremskritt innen både elektronikk og elektro-optikk
gjort forsøk på å forenkle telling av blodceller. Det
første kjente og reelle forsøk på å automatisere tel-
ling av celler i suspensjon ble gjort av Moldavan i
1934. Fortynnet blod ble sendt gjennom et glass-
kapillær som var montert i et mikroskop og hvor
cellene ble registrert av en fotoelektrisk detektor
plassert i okularet. Det fungerte ikke, hovedsakelig
fordi det var vanskelig å opprettholde en jevn væs-
kestrøm og på grunn av tilstopping av kapillæret.
Moldavans instrument må
ku
nne oppfattes
som forløper til de moderne flowcytometre
som i all sin kompleksitet hovedsakelig
består av en flow-celle (kapillær) og en
detektor (okular). I de moderne instrumen-
tene er problemet med jevn væskestrøm løst
med ”laminar sheat flow” teknol
ogi.
Etter at Pope og Healey 1938 beskrev sammenhen-
gen mellom lysspredning (light scatter) og antall
partikler i en løsning, ble det rundt 1945 konstruert
instrumenter som bestemte celletall ved turbidimetri
uten å telle enkeltceller. Disse ble ingen stor suksess
på grunn av hyppige kalibreringer og problem med
å finne brukbare kalibreringsstandarder. I samme
periode kom instrumenter (deriblant Casella-teller)
hvor erytrocytter i et blodutstryk ble tellet med en
foto-elektrisk enhet og hvor tellekammeret beveget
seg med hjelp av motor. Heller ikke denne teknolo-
gien var brukbar i en rutinesammenheng. I det hele
tatt var ingen forsøk på automatisering av celletel-
ling vellykket før Coulter.
Coulter-prinsippet – elektrisk impedans
H. Wallace Coulter søkte i 1949 om patent med
tittel: ”Means for Counting Particles Suspended
in a Fluid”. Det har ikke vært mulig å skaffe mer
detaljer om hva dette dreiet seg om annet enn hva
tittelen sier. Den ubekreftede historie sier imidlertid
at Wallace Coulter under krigen, og som del av
forskning innen våpenindustrien, deltok i et pro-
sjekt hvor telling av partikler generelt var fokus.
En må da regne med at det i utgangspunktet ikke
dreiet seg om telling av celler, og at celletelling
kom opp som applikasjon etter at teknologien var
kjent og beskrevet. Da Modell A ble markedsført i
1956 beskrev Wallace Coulter det som senere ble
hetende “Coulter-prinsippet” på følgende måte:
”The instrument employs a non-optical scanning
system providing a counting rate in excess of 6000
individual cells per second with a counting interval
of 15 seconds. A suspension of blood cells is pas-
sed through a small orifice simultaneously with an
electric current. The individuel blood cells passing
through the orifice induce an impedance change in
the orifice determined by the size of the cell. The
system counts the individual cells and provides cell
size distribution. The number of cells counted per
sample is approximately 100 times greater than
the usual microscope count to reduce the statistical
error by a factor of approximately 10 times”.
Modell A var en enkanaler celleteller som nok
kan sies å være startskuddet for den betydelige
automatisering vi har sett de siste tiår. Model A var
spesiell også fordi det kunne bestemme størrelse på
erytrocytter. Inntil Winthrobe i 1929 publiserte sitt
arbeid om nytte av hematokritt, var erytrocyttvo-
lum gjenstand for en subjektiv visuell vurdering.
Direkte måling av MCV samtidig med telling av
erytrocytter var et stort fremskritt.
Coulter var åpenbart enerådende på markedet i
bortimot 10 år.
Ljungbergs Celloscop.
Eller kanskje ikke. Et lite svensk firma ”AB Lars
Ljungberg & Co” markedsførte også celletellere
helt i begynnelsen av 60-åra. Firmaet ble startet i
1955 og var basert på konstruksjon og produksjon
av et fotoelektrisk kolorimeter som i hovedsak ble
brukt til bestemmelse av hemoglobin og blodsuk-
ker. Senere ble det utviklet dilutere og sentrifuger.
Nedenfor gir Lars Ljungberg sin egen beskrivelse av
historien om celloscopet:
”Vi hade länge funderat på olika idéer för räk-
ning av blodkroppar, då vi fick höra talas om at
The American Navy hade presenterat en lösning där
t.ex. röda blodkroppar sögs igenom ett kapillärhål
genom vilket en svag likström samtidig passerade.
Blodkropparna är icke ledande og modulerar därför
strömmen. Dessa ”avbrott” räknas på ett enkelt
mekaniskt räkneverk. Vi spädde blodet i fysiologisk
koksaltlösning och räknade både erythrocyter og leu-
cocyter samtidig eftersom antalet leucocyter ju inte
påverkade resultatet mer än med ca 1/1000000.
Vid räkning av leucocyter hemolyserade vi med
saponin i samma prov som vi räknat samtliga
blodkropparna. Vad vi fick kvar att räkna var då
leucocytternas kärnor. För räkning av trombocyter
bytte vi til et mindre kapillärhål.
Vi började sälja Celloscopet i början på 60-talet.
Vad vi då inte visste var att en viss Mr. H.W. Coulter
i Chicago hade sökt och fått patent på principen,
som jag beskrivit. Långa och många förhandlingar
följde, som var ”tuffa” och inte saknade sina poäng-
er. Coulter hade patent i USA och i vissa länder i
Europa bl.a. Frankrike, Tyskland och England. Vi
var emmeltid fria att sälja i bl.a. Sverige, Norge,
Danmark, Finland, de flesta övriga länder i Europa,
dåvarande Sovjetunionen, större delen av Asien och
(Fortsætter side 12)
Coulter Modell A, den første automatiske celleteller som
ble brukt i rutinelaboratorier (1956)
1,2-3,4-5,6-7,8-9 12-13,14-15,16-17,18-19,20-21,22-23,24-25,26-27,28-29,30-31,...48
Powered by FlippingBook