Samkj0ring rnellorn ulike analyseinstrurnenter
LARSM0RKRID
KLINISK-KJEMISKAVDELING, RIKSHOSPITALET, OSLO
lonledning
Av kapasitetshensyn og ut fra behovet for en
"back-up"-metode benytter mange klinisk–
kjemiske laboratorier flere instrumenter for
samme analytt Sykehus med ulike akutt-seksjo–
ner og poliklinikker har gjerne mindre satelitt–
laboratorier. Etterhvert kommer flere analyser
(blodgasser, hemoglobin, elektrolytter, etc.) på
panelet til såkalte Point-of-Care (POC) instru–
menter. Disse instrumentene, som skal vrere lette
og relativt enkle å betjene, tenkes å stå pasient–
nrert og gi raske svar. Et sentralt laboratorium b!?)r
imidlertid stå ansvarlig for den overordnede
kvalitetskontroll. Når man benytter flere instru–
menter for samme analyse, vii måleverdiene fra
enog sammepasient bli influert av hvor pr!?)ven er
analysert Dette gjelder enten instrumentene er av
samme eller ulik type, og selv om instrumentene
plasseres i samme laboratorium.
Repeterbarhet er overensstemmelsen i et
pasientpr!?)vesvar når analysen gjentas med
samme reagens-kit på ett og samme instrument og
utf!?)res av samme person innen for et svrert kort
tidsram. Reproduserbarhet er overensstemmelsen
når noen av disse betingelsene ikke er tilstede,
dvs. med ulike reagenser, på forskjellige instru–
menter, til ulik tid, og/ellermed ulik operat!?)r.
Denne artikkelen fareslår en metade til å over–
våke reproduserbarheten når flere analyseinstru–
menter er i samtidig bruk innenfor en og samme
institusjon.
Kvalitetskontroll for et
enkelt analyseinstrument
Hvert analyseinstrument b!?)r ha sin egen interne
kvalitetskontroll. Egenproduserte internkontroller
mest mulig likt pasientpr!?)vematerialet kan benyt–
tes til de fleste analyser innen vanlig klinisk kjerni.
Godt blandet serum fra en eller flere friske indivi–
der eller pasienter kan fryses i passende små ah–
kvoter og oppbevares i fryser, f. eks. ved
-70
oc.
En alikvot tines og tas med i den daglige serie på
like fot med pasientprpver. Nytappet blod fra
medisinske poliklinikker som gjpr regelmessig
8
venesectio på pasienter, f. eks. med hemokroma–
tose er også velegnet. Tilsetning av aktiv substans
f!?)r endelig blanding og nedfrysing gir mulighet
til å oppnå !?)nsket analyttkonsentrasjon ved ett, to
eller flere nivåer. Hvis standardkurven avviker
mye fra en rett linje (eks. sigmaide karakteri–
stikker), anbefales ofte tre ulike nivåer (lav,
middels og hpy kontroll). Presisjon ved de tre
ulike nivåene er da ofte så forskjellig at det ikke
er hensiktsmessig med kombinasjon til en felles
variasjonskoeffisient For hvert kontrollnivå
benyttes Shewhart-diagram for visuell over–
våkning av n!?)yaktighet og presisjon, og ved bruk
forhåndsbestemte multikontrollregler (kfr. West–
gard).
Samkjpring av de ulike enhetene består av tre
ulike faser: justering, innkj!?)ring og lppende
samkontrolL
J
usteringsfase
Ved justeringen forspker man å skaffe seg en full–
stendig sammenligningsoversikt mellom de ulike
instrumentene. Denne kan utfpres ved å analysere
et stprre antall pasientprpver, jevnt fordelt over et
så stort konsentrasjonsornråde som mulig, og
eventuelt fordelt over flere serier.
Ulike varianter av regresjonsanalyse kan gi et
matematisk uttrykk for funksjonssammenhengen
meJlom prpvesvar fra ulike metoder. For tilfellet
med to instrumenter er parametriske metoder for
slik sammenligningsanalyse beskrevet i en tid–
ligere artikkel
(1).
Ved disse statistiske metodene
kan man se på grad av rettlinjet sammenheng, evt
etter logaritmisk transformasjon av variablene,
samt tilstedevrerelse av signifikant konsentra-
sjonsuavhengig
og
konsentrasjonsavhengig
(proporsjonalavvik)
avvik.
Ikke-rettlinjet
sammenheng er vanlig når minst en av metodene
har en standardkurve som ikke er en rett linje.
Antall pr!?)ver som trenges, er avhengig av
stprrelsenpå variasjonsområdet og !?)ker jomindre
statistisk signifikante forskjeller man !?)nsker å
påvise mellom metodene (2). Dette må vurderes
opp mot hva som er klinisk relevante forskjeller.
Klinisk Kjemi i Norden
2,
2000
