E
L..
ca
ro
..11::
(/)
]!
L..
.E
Q)
J::
g
0.4
c
>–
(/)
c
c
ca
(/)
0.0
~-__L_
_
__j___
L__
__j_...:::::,_J
o
2
4
6
8
10
Systematisk feil målt i antal! s
Figur 6
Sannsynlighet for falsk alarm ved bruk av
kontrollregiene 1
2
,
og 1
3
,
med
2
kontroller
i
analyse–
serien, som funksjon av systematisk fe
il.
Det stabile
standardavviker
2,2
%avmåleverdienog tillatt totalfeil
(TE) er 15%av måIeverdien
Den samlede sannsynlighet for falsk
godkjenning og falsk alarm er selvsagt avhengig
av
hvor ofte feil av en viss st(j)rrelse forekommer.
Disse hyppighetene kjenner vi ikke eksakt Men
vi kan for eksempel anslå at sannsynligheten for
at serum-kreatininanalysen skal bli beheftet med
en systematisk feil i området 2 til 6s i hvert fall er
mindre enn O, l (i hvert fall er det mindre enn en
av ti analyseserier som har så stort avvik). Figur
4
viser at den maksimale sannsynlighet for falsk
godkjenning er 0,00006 ved bruk av kontroll–
regelen 1
35
Den samlede sannsynlighet for falsk
godkjenning blir da maksimalt
O,
l
x
0,00006=0,000006, det vii si h!?lyst 6 av l million
analyseserier.
Som prinsipp b!?lr vi velge kontrollregler med
lav sannsynlighet for falsk alarm, men samtidig
passe på at sannsynligheten for falsk godkjenning
holdes pået rimelig lavt nivå.Men hvorledes velger
vi kontrollregler i praksis?
Å
finne kontrollregler
For automatiserte analysemetoder er det vanlig å
velge kontrollreglermest med tanke på å oppdage
systematiske feil (9). Hvis vi baserer oss på den
enkle forutsetningen at vi skal oppdage kritiske
92
E
ca
ro
..11::
(/)
]!
L..
.E
Q)
J::
g
0.4
c
>–
(/)
c
ffi
0.2
(/)
o.o
"-----'------'--.l.___l____i_..L..___j______j___j
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Tilfeldig feil målt i antal! s
Figur 7
Sannsynlighet for falsk alarm ved bruk av
kontrollregiene 1
2
,
og
J
3
,
med
2
kontroller
i
analyse–
serien, som funksjon av tilfeldig feil. Det stabile
standardavvik er
2,2%
avmåleverdienog tillatt tota/fe
il
(TE) er
J
5%avmåleverdien
systematiske feil med sannsynlighet ikke mindre
enn 0,9, må vi finne en kontrollregel der sann–
synligheten for alarm er minst 0,9 hvis systema–
tisk feil !?lker til (TE-l ,65)s, ogder sannsynligheten
for falsk alarm er minst mulig. Styrkefunksjoner
for vanlige kontrollregler er publisert (l0), og kan
brukes i dette s!?lkearbeidet.
Betydelig enklere er det å bruke et dectikert
datamaskinprogram, for eksempel QCValidator (2,
11).
Dette programmet gj!?lr det svrert enkelt og
raskt å velge kontrollregler og dokumentere val–
get.
Hvis vi skal velge kontrollregler på grunnlag
av kliniske beslutningsintervall, er et datamaskin–
program nesten helt n!?ldvendig, fordi den mate–
matiske modellen er relativt komplisert
(4).
Egne erfaringer
VedAvdeling for klinisk kjemi, Regionsykehuset
iTrondheim, har vi i l!?lpet av våren 1998 revurdert
de fleste av våre kontrollregler. For 129 analyser
har vi bestemt tillatt totalfeil, og valgt kontroll–
regler med hjelp av QC Validator. Både Ieger og
bioingeni!?lrer har deltatt i arbeidet. Det endelige
valg av kontrollregler ble foretatt av seksjonens
ansvarlige lege og driftsansvarlige bioingeni!?lr i
Klinisk Kemi
i
Norden 3. 1998
