SKUP
SkandinaviskSamarbeid om utpr0ving av laboratorieutstyr for
primrerhelsetjenesten
SVERRE SANDBERG·
2
,
KRISTOFFERHELLSING
3
,
POUL J. J0RGENSEN
4
og
GRETE
MONSEN
2
INOKLUS, Seksjon for Allmennmedisin, Universitetet i Bergen N-5009 Bergen, Norge og
2
Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland sykehus,
3
EQUALIS, Box 977, S-751 09 Uppsala,
Sverige;
4
Afdeling KKA, Odense Universitetshospital, DK-5000Odense, Danmark.
Sammendrag
En viktig faktor for å sikre god analysekvalitet er
bruk av hensiktsmessig laboratorieutstyr. På det
skandinaviske markedet finnes en rekke ulike in–
strumenter til å analysere samme komponent. I
Skandinavia finnes det så vidt vi vet ingen instans
som samJet vurderer de instrumenter som selges
til bruk i primrerhelsetjenesten. Legekontorene/
vårdsentralene er stort sett avhengige av tilfeldig
informasjon når de skal kj0pe laboratorieutstyr. I
Norge er det utarbeidet enmal for hvordan labora–
torieutstyr heregnet for primrerhelsetjenesten skal
underspkes. Det erpåtideatdennemalenblirbrukt
aktivt.
Det planlegges å starte et Skandinavisk samar–
beid forUtprpving av laboratreieutstyr for Primrer–
helsetjenesten (SKUP). SKUP skal, på skandina–
visk basis, ta seg av litteraturinnsamling, organi–
sere utpr0vinger av laboratorieutstyr, etablere en
databank, og kunne gi opplysninger om laborato–
rieutstyr til forskjellige interesenter. Det vii bli eta–
blert et sekretariat i Norge, mens det vii bli ansatt
koordinatorer iDanmarkogSverige.SKUPvii bli
knyttet opp til eksisterende ordninger for ekstern
kvalitetskontroll for primrerhelsetjenesten.De res–
pektive landvii finansiere sinekoordinatorstilling–
er,mens leverandpr av laboratorieutstyr vii finan–
siere selve utprpvingene.Ordningen vii bli igang–
satt fra hpsten-97, og de fprste utprj1jvingene vil
starte senest våren-98.
Bakgrunn
På det skandinaviske markedet eksisterer det i dag
en rekke forskjellige instrumenter til bruk utenfor
sykehus.Det kan
f.
eks nevnes at bare til hemo-glo-
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1997
binmåling finnes der over 60 forskjellige typer in–
strumenter på norske legekontor[l]. I Skandinavia
finnes ingen kontrollinstans som skal godkjenne
eller evaluere tester/laboratorieutstyr som skal
markedsf0res. Laboratorieutstyr blir ofte sendt ut,
påmarkedet uten å ha vrert skikkelig pr0vd ut el–
ler med utprpvinger som har vrert faretatt under
forhold som ikke kan sammenliknes med de for–
hold utstyret i realiteten vii bli brukt under. Det
finnes oftemange,mindre, lokale utpr0vinger der
resultatene kan vrere vanskelige å tolke. Kj0peren
av laboratorieutstyr har litenmulighet for å orien–
tere seg imarkedet, oghunihan er påmangemåter
prisgitt tilfeldig informasjon ofte distribuert av
instrument/testleverand0ren.Det har v:ert et sterkt
j1jnske fra brukerne av slikt utstyr at de skal kunne
henvende seg et sted der det finnes objektiv infor–
masjon om slikt utstyr. For å kunne gi slik infor–
masjon, er det viktig å ha solide og relevante un–
ders0kelser å stj1jtte seg til.
IEnglandvurderes endel instrumenteravMedi–
cal Device Directorate og NHS Procurement
Directorate,men det etterlyses en fast ordning for
instrumentevaluering [2]. I Skandinavia finnes
ingen ordning for instrumentevaluering. I Sverige
etterlyses imidlertiden "erfarenhetsbank" somkan
ha opplysinger om ulike instrumenter [3].
I regi av Ordningen for kvalitetssikring av labo–
ratorievirksomhet utenfor sykehus iNorge ärdet la–
get enmal for hvordan utpr0ving av instrumenter til
brukutenfor sykehus skal foregå [4].Malenharv:ert
på h0ring hos kolleger i Norge, Sverige og Dan–
markog fått nyttige innspill og godomtale fra dis–
se. Malen består av enpreanalytiskdel der fysiske
og praktiske forhold omkring instrumentet blir
49
