Vi vandrer med freidig mot
l.
Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot,
i boyden oppad, på fjellet,
i dypet, ved fossevelet,
la veien gå hvorhen den vii,
vi vandrer frem med sang og spill.
2. Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi ferem på ferden,
ti åpen oss ligger verden.
Og derfor vi som fuglen glad
vii juble hoyt i sky vårt kvad.
3.Vi er jo en lystig flokk,
av mål og sanger har vi nok.
La storrue kun ut på fjorden,
latrue med lyn og torden!
Vi fukter strupen på vår gang
og bilser fjell og fjord med sang.
J.
VWehrli
Henrik Ibsen
43
