Nytt fond for nordiskklinisk biokjemi
-
NORDFOND
SVERRE LANDAAS
Klinisk kjemisk avdeling, Ullevål sykehus, Oslo.
Som kjent sluttet Nordkem å eksistere fra
l.l.
1995, etter å haspilt en sentraJ rollefor nordisk
kliniskkjemi ihele 17 år. På siste styrem0tebledet
vedtatt å utrede mulighetene for å opprette et
"Nordlab",meddeltagelsefrasamtlige laboratorie–
medisinske fag og med Nordkems "dodsbo" som
startkapital. Tross stor innsats av prosjektlederen,
sykehusdirektor Arvo Relander, Iot det seg
imidlertid ikkegjoreåoppnå forpliktende l0fter fra
de nordiske lands helsemyndigheter, og i mai i år
måtte han kaste kortene. Nordkems restkapital ble
isteden overf0rt til NFKK, i henhold til det
subsidi:ere vedtak på styremotet
NFKKerderfornåblitt forvalteravet fondpå ca.
700.000NO
K.
Vedtektene for fondet blediskutert
på styremotet i Torshavn og endelig vedtatt på
m0tet iK0benhavnden26.oktobermeddenordlyd
som står gjengitt nedenfor. De er fors0kt holdt i
Nordkems ånd og i overenstemmelse med de
foringer somblegitt påNordkems siste styremote.
Fondet burde åpne nye muligheter for å gjen–
nomfore nordiske prosjekter av faglig art. Man tar
siktepå åutbetale rundt 100.000NOKpr år, delvis
beroendepåbehovet til enhver tid. Dette inneb:erer
at fondet vil blibruktopp i lopet av 5 tillOår, hvis
det ikke styrkes med tilskudd utenfra. Likevel vil
utbetalingene neppe v:ere nok til å fullfinansiere
prosjekter. Men de kan ha en avgjorende katalysa–
torfunksjon, på samme måte som prosjektstotten
fra Nordkem hadde.
NFKKs styre 0nsker atmidlene fortrinnsvis skal
brukes på noen få, men viktige satsingsområder
frernfor å spres på en rekke mindre vesentlige
prosjekter. Ved aveneringen i KKN kan det signa–
liseres hvilke ormåderman for tiden s:erlig onsker
å prioritere, men det villikevel alltid v:ere anled–
ning til å komme med andre ideer og forslag.
Konkrete s0knader om st0tte må v:ere NFKKs
Klinisk Kemi
i
Norden 4, 1996
formann i hende innen en angitt dato for at styret
skal kunne rekke å behandie dem på sitt årlige
m0te.Menprelimin:ere ideerogforslag til prosjekter
kan når somhelst fremlegges for NFKKs formann
eller de nasjonale styremedlemmer. Ved hjelp av
en slik uformell dialog kan man forhåpentligvis
endeoppmed bedre s0knader finalt, samtidig som
man slipper å kaste bort tid på detaljerte soknader
om saker som vurderes som lite aktuelle.
Ethvert tiltakavvesentJigbetydningforutvikling
og anvendelse av klinisk biokjemi er i utgangs–
punktet kvalifisert til st0tte. Rene forskningspro–
sjekterregnes likevel åv:eremindre aktuelle, dade
oftestkanoppnåst0tte fraannethold. Prosjektetmå
ha utgangspunkt i et klinisk biokjemisk fagmilj0,
men det er en fordel hvis også andre laboratorie–
medisinske spesialiteter har nytte av arbeidet eller
sogar deltar i det. Ogsåklinikerekan v:ere aktuelle
sommedspillere.
Sidendet eret nordisk fond, erdet selvf0lgeliget
krav at prosjektene er av felles nordisk interesse.
Men dette burde v:ere lett å oppfylle, siden det
dreier seg om faglige utredninger. Derimot kreves
det ikkeat hvert landhardeltager i arbeidsgruppen,
siden dette kan fordyre prosjektet vesentliguten at
resultatet n0dvendigvis blir bedre. lmidlertid skal
man ikke glemme at et viktig biprodukt av slike
prosjekter er de faglige og personlige bånd som
knyttes på tvers av landegrensene og som kan
danne grunnlag for fruktbart samarbeid lenge ette–
ratdetaktuelleprosjekteravsluttet. Deterderforen
fordel om man klarer å involvere fagmilj0er fra
flere land i prosjektet.
Hvis et prosjekt skal ha betydning, må resultat–
ene gj0res best mulig kjent for kollegene i de
nordiske land.Hvordandette skal skje,måplanleg–
ges allerede i startfasen. Et kortfattet sammendrag
skal dessuten skrives i KKN.
113
