Bortsett fra visuell vurdering av pr0ven, har vi
ingen god rutine for å vurdere huruvidt en pr0ve
med en lipemisk. Er det noen som har gode forslag?
Referanser
l.
Gagne C, AngerPL, MoorjaniS, Brun D, Lupin PJ. Effect of
hyperchylomicronemia on the measurement of hemoglobin.
Am
J Oin Pathol1977;68:584-6.
2. Nosanchuk JS, Roark MF, Wanser C. Anemia marked by
triglyceridemia.
Am
J Clin Pathol1974;62:838-9.
3. Niebolls PD. Erroneous mode! S Coulter values on patients
undergoing parenteral nutrition with intravenous lipid emul–
sion.
med
Lab Tech 1975;30:293-5.
4.Sandberg S,
S~nstab~p
K,
Christensen NG. Influence of lipid
and leycocytes on the haemoglobin determination by Coulter
Counter S Plus m, Technicon H 6000, Technicon H*l, LK 540,
Reflotronand Hemocap. Scand J Clin Lab Invest 1989;49:145-
8.
Projektarbete
Ansvm·ig: Tor-Arne Hagve, Oslo, fax +47 22
86
70 29
Undervisning i klinisk kjemi på
bioingeni~rh~yskolen
vurdert i forhold til de
krav som settes til
bioingeni~rer
i yrkeslivet
H~gskolelrererne
Elin Stensvold, Ragnhild Stivi, Astrid Dreiem, Anne Karine Thorsrud.
H~gskolen
i
Oslo, Avd for helsefagutdanning,
Bioingeni~rutdanningen,
Pilestredet 52, 0167 Oslo
Overfege
dr.
med. Tor-Arne Hagve, Klinisk-kjemisk avde/ing, Rikshospitalet, 0027 Oslo, Norge
For å vurderekvaliteten påundervisningen i klinisk
kjemi er det utf0rt en sp0rreunders0kelse blant
bioingeni0rer uteksaminert i perioden 1980-1991
vedBioingeni0rh0yskolen, Rikshospitalet Sp0rre–
skjemaet inneholdt sp0rsmål om teoriundervisning,
praksisundervisning i studentlaboratorier og i
sykehuslaboratorier, samt tilgrensende fagområder
som automasj on, apparathere og instrumentell ana–
lyse. Det ble sendt 308 sp0rreskjemaer, og andelen
retumerte skjemaer var 68%.
En av de viktigste konklusjoner var at 95% av
intervjuobjektene menerat den medisinsk-faglige
delen av klinisk kjerni har va:rt for lite vektlagt
Detteer en viktig konklusjon fordi en bioingeni0rs
kunnskaper og kompentanse innen den medisinsk
faglige delen av klinisk kjemi ikke n0dvendigvis
tydeliggj0res i rutinefunksjonpå en klinisk kjemisk
avdeling.Det synes å herske stor enighet i fagmilj0et
om at denne undervisningen er viktig for bio–
ingeni0rer. Den medisinsk faglige delen er en på–
bygging av kunnskaper studentene har innen bio–
kjemi, biologi, anatomi, fysiologi, kjemi, stati-
114
stikk, immunologi, hematologi og andre basalfag.
Fagområdet omfatter medisinsk sykdomsla:re og
patofysiologi. Undervisningen gir en bakgrunn for
hvorfor og hvordan de enkelte analyser har
betydningveddiagnose og oppf0ling av forskjellige
sykdomstilstander. Faget omfatter også elementer
av kvalitetskontroll, kvalitetssikring og statistikk.
Av intervjuobjektene mente 68% at det også er
for få timer knyttet til den tekniske metodedelen av
faget, men 88% svarer at den medisinsk faglige
delen er vektlagt for lite i forhold til metodedelen.
Unders0kelsen viser for0vrig at intervjuobjekt–
ene 0nsker mer bakgrunn innen områder som
automasjon, apparatla:re, vedlikehold, feils0king
og feilretting av apparatur. For de sistnevnte
fagområdene er 0nsket sterkest uttrykt hos de
bioingeni0rer som har eldst utdanning. Det kom–
mer også klart fram at ekstern praksisundervisning
i sykehus-laboratorier er verdifull og vurderes som
viktigere enn praksisundervisning i skolens labora–
torier.
Unders0kelsen er sammenfattet i en rapport som
kan fåes ved henvendelse til forfatterne.
Klinisk kemi i NortUn 4
1
1994
